Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Månedens konkurranse






image2

ROB RYAN – THIS IS FOR YOU // 64 S. // ★★★★☆

«In This Is for You, artist Rob Ryan takes his unique vision and crafts a book-length valentine that will move the heart and engage the spirit with its charm and artistry. Hand cut and hand painted, each page of Ryan’s book can stand alone as a striking art piece, or be read as part of a larger tale of a young man’s love and his ultimate triumph over loneliness. Ripe with evocative imagery and a heartfelt text, This Is for You is a powerful combination of poetry, graphic novel and museum-quality art, but at its heart, it’s a simple yet timeless tale of love.»

En ganske enkel og veldig, veldig fin liten bok med masse fine bilder og fin tekst i.

ANNE FRANK – THE DIARY OF A YOUNG GIRL: THE DEFINITIVE EDITION // 339 S. // ★★★★☆

«It’s really a wonder that I haven’t dropped all my ideals, because they seem so absurd and impossible to carry out. Yet I keep them, because in spite of everything, I still believe that people are really good at heart.»

«Discovered in the attic in which she spent the last years of her life, Anne Frank’s remarkable diary has since become a world classic. A powerful reminder of the horrors of war and an eloquent testament to the human spirit. In 1942, with Nazis occupying Holland, a thirteen-year-old Jewish girl and her family fled their home in Amsterdam and went into hiding. For the next two years, until their whereabouts were betrayed to the Gestapo, they and another family lived cloistered in «The Secret Annexe» of an old office building. Cut off from the outside world they faced hunger, boredom, the constant cruelties of living in confined quarters, and the ever-present threat of discovery and death. In her diary Anne Frank recorded vivid impressions of her experiences during this period. By turns thoughtful, moving, and amusing, her account offers a fascinating commentary on human courage and frailty and a compelling self-portrait of a sensitive and spirited young woman whose promise was tragically cut short.»

Dette var virkelig sterk lesing, og jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om denne boken. Ord blir bare så altfor små. Uansett så vil jeg virkelig anbefale den. Jeg levde meg skikkelig inn i historien, og det gjorde til tider ufattelig vondt. Da jeg var ferdig måtte jeg jo søke opp bilder av The Secret Annexe, og det må jeg bare besøke én dag. Anne’s samling av filmplakater henger fortsatt på veggene på rommet hennes akkurat sånn som hun forlot dem. Sterkt.

image1

JAY ASHER – THIRTEEN REASONS WHY // 288 S. // ★★☆☆

«You don’t know what goes on in anyone’s life but your own. And when you mess with one part of a person’s life, you’re not messing with just that part. Unfortunately, you can’t be that precise and selective. When you mess with one part of a person’s life, you’re messing with their entire life. Everything affects everything. (…) No one knows for certain how much impact they have on the lives of other people. Oftentimes, we have no clue.»

«Clay Jensen returns home from school to find a mysterious box with his name on it lying on his porch. Inside he discovers thirteen cassette tapes recorded by Hannah Baker: His classmate and crush who committed suicide two weeks earlier. On tape, Hannah explains that there are thirteen reasons why she decided to end her life. Clay is one of them. If he listens, he’ll find out how he made the list. Through Hannah and Clay’s dual narratives, debut author Jay Asher weaves an intricate and heartrending story of confusion and desperation that will deeply affect teen readers.»

Jeg likte denne boken, og jeg synes det er en bra ungdomsbok som gjerne kan få en til å tenke litt over i hvor stor grad man kan påvirke andre mennesker. Både tanker, følelser og rett og slett liv. Den var utrolig lettlest og fint skrevet, men for min del ble den likevel litt for enkel. Den klarte ikke helt å påvirke meg følelsesmessig, og hovedpersonen fikk jeg egentlig aldri noe særlig forhold til. Uansett verdt å lese med tanke på at det er svært viktige temaer som blir tatt opp, til tross for at utførelsen gjerne kunne ha vært en god del bedre. Tanken bak var uansett veldig bra. 

BRIAN K. VAUGHAN – SAGA, VOLUME 1, 2, 3, 4 & 5 // 768 S. // ★★★★☆

«Saga is the sweeping tale of one young family fighting to find their place in the universe. When two soldiers from opposite sides of a never-ending galactic war fall in love, they risk everything to bring a fragile new life into a dangerous old world. Fantasy and science fiction are wed like never before in this sexy, subversive drama for adults.»

Mine første grafiske romaner. Leste dem med litt mellomrom mellom hver, men jeg likte alle volumene utrolig godt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like denne type lesing så godt som det jeg faktisk endte opp med å gjøre, og jeg lo til og med til tider. Veldig underholdende. Og helt fantastisk kunst. Det var så utrolig deilig med noe lett ved siden av noen av de tyngre bøkene jeg har lest denne måneden, så jeg koste meg en god del med disse. Jeg vil ha mer!

image3

GEORGE R. R. MARTIN – A CLASH OF KINGS // 913 S. // ★★★★★

«People often claim to hunger for truth, but seldom like the taste when it’s served up.»

«A Clash of Kings transports us into a magnificent, forgotten land of revelry and revenge, wizardry and wartime. It is a tale in which maidens cavort with madmen, brother plots against brother, and the dead rise to walk in the night. Here a princess masquerades as an orphan boy; A knight of the mind prepares a poison for a treacherous sorceress; And wild men descend from the Mountains of the Moon to ravage the countryside. Against a backdrop of incest and fratricide, alchemy and murder, the price of glory may be measured in blood. And the spoils of victory may just go to the men and women possessed of the coldest steel and the coldest hearts. For when rulers clash, all of the land feels the tremors. Audacious, inventive and brilliantly imagined, A Clash of Kings is a novel of dazzling beauty and boundless enchantment: A tale of pure excitement you will never forget.»

Det er egentlig ikke så veldig mye mer å si om denne boken annet enn at det er en fantastisk oppfølger til A Game of Thrones. Den er ikke like perfekt som den første boken i serien, men likevel et meget imponerende verk. Jeg kjedet meg aldri, og til tross for at detaljene er mange gjør skrivestilen det enkelt å følge med på alt som skjer. Hvordan forfatteren har klart å holde styr på alt av karakterer og deres utvikling, alt av pittesmå (men likevel svært betydningsfulle) detaljer som jeg vil tro krever enormt mye planlegging, i tillegg til alt som hele tiden skjer, forstår jeg bare ikke. Det er så utrolig imponerende, og jeg gleder meg virkelig, virkelig til å lese resten av serien. 

DAVID LEVITHAN – THE LOVER’S DICTIONARY // 216 S. // ★★★★☆

«Misgivings, n. Last night, I got up the courage to ask you if you regretted us. ‘There are things I miss,’ you said. ‘But if I didn’t have you, I’d miss more. (…) Trying to write about love is ultimately like trying to have a dictionary represent life. No matter how many words there are, there will never be enough.»

«A nameless couple meet, fall in love, move in together, and then the hard work of loving each other begins. Told as a series of dictionary entries, The Lover’s Dictionary is an intimate portrait of a relationship in all its guises; A compelling, deeply romantic story of two people loving each other: Passionately, imperfectly. Through these short entries, Levithan opens an intimate window into the couple’s space, giving a name to their everyday struggles, giving us an indelible and deeply moving portrait of love in our time.»

Denne har jeg faktisk lest før, men jeg ble bare nødt til å lese den igjen for å ha noe enkelt ved siden av de litt tyngre bøkene jeg har holdt på med. Den er utrolig bra, rett og slett. Et veldig fint gjensyn.

image8

SIERRA DEMULDER – THE BONES BELOW // 82 S. // ★★★★☆

«A clear voice of her generation, Sierra DeMulder’s writing offers a gritty, sincere perspective on the subtle joys and modern pains of living. Her debut collection The Bones Below delicately carries the reader to a place of brutal, beautiful honesty. DeMulder’s personal revelations complete a touching portrait of the young artist and her fearless exploration of the human experience, bare in its rawest and most tender forms.»

En utrolig fin diktsamling jeg likte skikkelig godt. Utrolig vakkert skrevet, rett og slett. 

KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOLUME 1 & 2 // 256 S. // ★★★☆☆

«Who are the Rat Queens? A pack of booze-guzzling, death-dealing battle maidens-for-hire, and they’re in the business of killing all god’s creatures for profit. It’s also a darkly comedic sass-and-sorcery series starring Hannah the Rockabilly Elven Mage, Violet the Hipster Dwarven Fighter, Dee the Atheist Human Cleric and Betty the Hippy Smidgen Thief. Someone wants to kill the Rat Queens? The girls are seeing red and there’s only one thing to do about it: Get really, really drunk. And, eventually, maybe get to the bottom of who’s trying to kill them. This modern spin on an old school genre is a violent monster-killing epic that is like Buffy meets Tank Girl in a Lord of the Rings world on crack.»

Siden jeg likte Saga så godt, tenkte jeg at jeg kunne prøve meg noen andre grafiske romaner denne måneden også. Rat Queens var så absolutt veldig underholdende, men jeg likte nok Saga en god del bedre. 

image5

SIRI PETTERSEN – ODINSBARN // 621 S. // ★★★★☆

«Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske. Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn. En halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene. Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Odinsbarn er den første av tre bøker om Hirka i serien Ravneringene.»

Jeg var lenge skeptisk til denne boken før jeg startet på den. For det første synes jeg bokomslaget nesten gjorde vondt å se på, og for det andre interesserte det meg lite å lese om halelause Hirka. Jeg synes nesten historien virket litt teit på utsiden, og hypet gjorde meg bare enda mer skeptisk. Likevel ble jeg til slutt litt for nysgjerrig etter å ha sett alle de gode karakterene på Goodreads, og tenkte det ikke kunne skade å prøve, og jeg endte faktisk overraskende nok opp med å like den ganske så godt. Det tok litt tid før jeg kom helt inn i den nye verdenen, men det var utrolig gøy når jeg først hadde det. Jeg var hele tiden utrolig nysgjerrig på å lese videre, og det var veldig interessant lesing. Jeg synes dessverre at boken tapte seg pittelitt mot slutten da ting til tider gikk litt fort og det ble litt for mye gjentakelse for min smak. Uansett så er det en bok verdt å lese, og jeg gleder meg veldig til å starte på bok nummer to i serien. 

AGATHA CHRISTIE – AND THEN THERE WERE NONE // 317 S. // ★★★★☆

«First, there were ten: A curious assortment of strangers summoned as weekend guests to a private island off the coast of Devon. Their host, unknown to all of them, is nowhere to be found. All that the guests have in common is a wicked past they’re unwilling to reveal, and a secret that will seal their fate. For each has been marked for murder. One by one they fall prey. Before the weekend is out, there will be none. And only the dead are above suspicion.»

Denne boken er så utrolig bra og velskrevet. Egentlig veldig enkel, til tross for at det kanskje ikke virker sånn helt til å begynne med. En bok man virkelig er nysgjerrig under første gang man leser den. 

image7

VLADIMIR NABOKOV – LOLITA // 331 S. // ★★★★☆

“Lolita, light of my life, fire of my loins. My sin, my soul. Lo-lee-ta: The tip of the tongue taking a trip of three steps down the palate to tap, at three, on the teeth. Lo. Lee. Ta. She was Lo, plain Lo, in the morning, standing four feet ten in one sock. She was Lola in slacks. She was Dolly at school. She was Dolores on the dotted line. But in my arms she was always Lolita. (…) Words without experience are meaningless.»

«Poet and pervert H. Humbert, scholar, aesthete and romantic, has fallen completely and utterly in love with Lolita Haze, his landlady’s gum-snapping, silky skinned twelve-year-old daughter. He seeks to possess her, first carnally and then artistically, out of love. Hilarious, flamboyant, dizzying, heart-breaking and full of ingenious word play, Lolita is an immaculate, unforgettable masterpiece of obsession, delusion and lust.»

Denne var så utrolig vakkert skrevet at jeg ikke har ord. Hvordan forfatteren besitter så mange vakre ord og kombinasjoner og beskrivelser forstår jeg bare ikke. Klassikere kan ofte være litt tunge, og jeg merket fort at denne ikke var noe unntak. Jeg prøvde nemlig å lese den i mai, men uten at jeg kom så veldig langt. Jeg trengte rett og slett litt tålmodighet helt i starten da det var uvant å lese Nabokov’s skrivestil, men så snart jeg kom meg litt inn i det gikk det veldig fint og lett. Lolita var så fantastisk bra skrevet. Det er sjelden man kommer over den type skrivestil som ofte finnes i disse gamle klassikerne i nyere bøker, og det er helt spesielt å lese alle de vakre sammsetningene av ord noen sitter inne med. Dette er likevel kanskje ikke en bok for alle, for her er det mest det vakre språket som er i fokus fremfor en veldig spennende fortelling. Likevel en bok jeg vil si det er verdt å prøve seg på uansett. 

ROBERT KIRKMAN – THE WALKING DEAD, VOLUME 1 & 2 // 280 S. // ★★☆☆

«How many hours are in a day when you don’t spend half of them watching television? When is the last time any of us really worked to get something we wanted? How long has it been since any of us really needed something that we wanted? The world we knew is gone. The world of commerce and frivolous necessity has been replaced by a world of survival and responsibility. An epidemic of apocalyptic proportions has swept the globe causing the dead to rise and feed on the living. In a matter of months society has crumbled. No government, no grocery stores, no mail delivery and no cable TV. In a world ruled by the dead, we are forced to finally start living.»

Jeg har som nevnt prøvd meg på litt ulike grafiske romaner denne måneden, og The Walking Dead tror jeg ikke er en av de jeg kommer til å fortsette å lese helt med det første. De andre var rett og slett mye bedre. Jeg likte den jo, og jeg elsker TV-serien, men det var ikke helt det store å lese i tegneserieform for min del. Tror jeg.

image4

VERONICA ROTH – INSURGENT // 525 S. // ★★☆☆

«One choice can transform you, or it can destroy you. But every choice has consequences, and as unrest surges in the factions all around her, Tris Prior must continue trying to save those she loves, and herself, while grappling with haunting questions of grief and forgiveness, identity and loyalty, politics and love.»

Jeg elsket Divergent, den første boken i denne trilogien, men bok nummer to synes jeg var veldig annerledes og ikke fullt så bra som den første. Jeg følte ikke at det var så mye som egentlig skjedde av spenning slik som tidligere, og jeg ble heller aldri veldig overrasket. Jeg burde kanskje blitt det innimellom, men ble det likevel ikke da følelsene mine overfor karakterene bare forsvant litt etter litt. Jeg følte de hadde forandret seg på en negativ måte i forhold til Divergent, og jeg brydde meg ikke like mye om hva som skjedde med og rundt dem som før. Likevel var det ikke en dårlig bok, for det gikk fort å lese den og det var jo underholdende til tider. Likevel var det ikke en superbra oppfølger heller. Midt på treet. Kanskje 3.5 stjerner. Jeg likte den jo, men ble samtidig ganske skuffet også.

JESSI KIRBY – THINGS WE KNOW BY HEART // 304 S. // ★★★☆☆

«The average heart beats eighty times per minute, which means that, in any given day, your heart will beat approximately one hundred thousand times. In a year, it will have beaten forty-two million times, and in a lifetime it will beat nearly three billion times. All the while, it is taking in blood and expelling it to the lungs and throughout the body. It does not rest. It does not tire. It is persistent in its drive and purpose.»

«After Quinn loses her boyfriend, Trent, in an accident their junior year, she reaches out to the recipients of his donated organs in hopes of picking up the pieces of her now-unrecognizable life. She hears back from some of them, but the person who received Trent’s heart has remained silent. The essence of a person, she has always believed, is in the heart. Risking everything in order to finally lay her memories to rest, Quinn goes outside the system to track down nineteen-year-old Colton Thomas; A guy whose life has been forever changed by this priceless gift. But what starts as an accidental run-in quickly develops into more, and the two form an unexpected connection.»

Det jeg likte aller best med denne boken var nok alle de fine og søte og interessante faktaene og sitatene om hjertet i begynnelsen av hvert kapittel. Ellers likte jeg historien til tider, men jeg tok meg også dessverre i å kjede meg litt innimellom. Enkelte deler av historien fikk følelsene mine til å løpe løpsk, men det var få slike øyeblikk dessverre. 

image1 (5)

DANIEL ABRAHAM – A GAME OF THRONES: THE GRAPHIC NOVEL, VOL. 1 // 240 S. // ★★★★☆

«You’ve read the books. You’ve watched the hit series on HBO. Now acclaimed novelist Daniel Abraham and illustrator Tommy Patterson bring George R. R. Martin’s epic fantasy masterwork A Game of Thronesto majestic new life in the pages of this full-color graphic novel. Comprised of the initial six issues of the graphic series, this is the first volume in what is sure to be one of the most coveted collaborations of the year.»

Jeg har blitt så glad i grafiske romaner i det siste, og det er jo ingen hemmelighet at jeg virkelig elsker, elsker, elsker A Song of Ice and Fire-serien av George. R. R. Martin. Gleder meg til å lese de neste volumene, altså.

PER OLOV ENQUIST – NEDSTÖRTAD ÄNGEL // 143 S. // ★★☆☆☆

«En styggvakker perle av en fortelling. En urovekkende, men finstemt skildring av det ondes problem. En underlig fascinerende bok om ekstreme menneskjeskjebner. Finnes det i det hele tatt grenser for ondskapen, og for kjærligheten?»

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne boken. Den var til tider veldig vakkert og tankevekkende skrevet, men den var utrolig merkelig. Kanskje litt for merkelig, for min smak? Jeg vet ikke helt. Jeg både likte og mislikte den, på en måte.

image9

LEANNE SHAPTON – WAS SHE PRETTY? // 208 S. // ★★★★☆

«In this singular exploration of modern love and all its demons, we learn how Martin still takes calls from his ex into another room; Lucy’s ex only dated actresses; Steve’s got him into S&M; And Alec’s ex-girlfriend had a thing for father figures. Through Leanne Shapton’s beautifully illustrated snapshots of paranoia, jealousy and anxiety, Was She Pretty? explores the dangers of knowing about a lover’s former lover, the discomfiting truths the exes can reveal about ourselves, and the secret hatred and admiration we can feel for those almost-strangers.»

Denne var utrolig fin og enkel, og fylt med masse bra illustrasjoner. Jeg likte den!

MATT FRACTION – SEX CRIMINALS, VOLUME 1 & 2 // 256 S. // ★★☆☆

«Suzie’s just a regular gal with an irregular gift: When she has sex, she stops time. One day she meets Jon and it turns out he has the same ability. And sooner or later they get around to using their gifts to do what we’d ALL do: Rob a couple banks. A bawdy and brazen sex comedy for comics begins here.»

Hva skal man si? Dette var en utrolig merkelig grafisk roman. Jeg likte det første kapittelet, men siden gikk det dessverre bare nedover for min del. Det jeg likte veldig godt var kunsten, og jeg måtte jo le litt til tider også. Men ellers var det litt kjedelig til tider, og ganske forvirrende. Ikke så veldig spennende og interessant, rett og slett. 

image6

VERONICA ROTH – ALLEGIANT // 532 S. // ★★☆☆

«What if your whole world was a lie? What if a single revelation, like a single choice, changed everything? What if love and loyalty made you do things you never expected? The explosive conclusion to Veronica Roth’s bestselling Divergent trilogy reveals the secrets of the dystopian world that has captivated millions of readers in Divergent and Insurgent.»

Jeg vet ikke helt om jeg likte utviklingen i denne trilogien, og jeg likte helt klart den første boken aller best. Den var faktisk utrolig spennende, og jeg brydde meg om karakterene. Videre til den neste boken begynte det egentlig bare å gå nedover, og den siste var nok den jeg likte minst. Jeg hadde forventet at det å være Divergent var noe langt mer spennende, og retningen i forhold til akkurat dét synes jeg rett og slett var enormt kjedelig. Det var også mye mer «kjærlighet», eller begjær, da, og det er jeg ikke så fryktelig glad i. Balansen mellom kjærlighet og spenning var veldig bra i den første boken, mens det i den andre og tredje bare ble mer og mer. Det ble også litt teit til tider, og av og til så utrolig klisjé at jeg faktisk bare måtte le litt. Det ble mye krangling og kyssing om hverandre, og ofte når det bokstavelig talt ble løpt for livet. Det er jo ikke uvanlig i ungdomsbøker, men jeg hadde ikke helt forventet det i denne serien da den første boken faktisk utførte den biten langt bedre. Det er nok vanskelig å skulle avslutte en serie på en bra måte, for jeg husker at den siste boken i The Hunger Games trilogien var den jeg også likte minst av de tre. Det er vanskelig å gjøre alle leserne fornøyd, og også kanskje vanskelig å avslutte alt man startet på i de andre bøkene, komme opp med gode forklaringer på ting og tette igjen alle mulige hull rundt omkring. Det var ikke en dårlig bok, men skuffet ble jeg.

GEORGE R. R. MARTIN – THE ICE DRAGON // 128 S. // ★★☆☆

«The Ice Dragon is an enchanting tale of courage and sacrifice. From ancient times, the ice dragon was a creature of legend and fear, for no man had ever tamed one. When it flew overhead, it left in its wake desolate cold and frozen land. But Adara was not afraid. For Adara was a winter child, born during the worst freeze that anyone, even the Old Ones, could remember. Adara could not remember the first time she had seen the ice dragon. It seemed that it had always been in her life, glimpsed from afar as she played in the frigid snow long after the other children had fled the cold. In her fourth year she touched it, and in her fifth year she rode upon its broad, chilled back for the first time. Then, in her seventh year, on a calm summer day, fiery dragons from the North swooped down upon the peaceful farm that was Adara’s home. And only a winter child, and the ice dragon who loved her, could save her world from utter destruction.»

Fine illustrasjoner og vakkert skrevet. Lettlest, også. Jeg likte den jo, men dét var også det.

// Det ble litt lesing i juli, også. Akkurat nå holder jeg på med en utfordring som går ut på å lese 7 bøker på 7 dager, og jeg tror kanskje ikke jeg burde valgt en bok på nærmere 700 sider akkurat denne uken. Uansett veldig gøy!

Skjermbilde 2015-08-03 kl. 04.57.44

♡ Jeg har lest en del bøker, og de jeg endte opp med å like aller best var Eleanor & Park, A Clash of Kings, Stargirl, The Martian, A Monster Calls, The Diary of a Young Girl og Lolita. Jeg har også begynt å lese litt grafiske romaner, og det hadde jeg ikke trodd jeg skulle like så godt som det jeg faktisk gjorde. Veldig underholdende! Saga likte jeg godt, men jeg leste dessverre alle volumene på et blunk. Skulle gjerne hatt noen av dem til gode fortsatt. Men, nå har jeg jo akkurat fått alle volumene av Game of Thrones sine grafiske romaner i posten, så da er det jo egentlig greit.

♡ Jeg har sett noen bra filmer. Blant annet hatt noen fine gjensyn med animasjonsfilmer jeg er glad i, sånn som Up og Despicable Me 1 & 2. Ellers har jeg sett Zodiac, Prisoners og Nightcrawler. Pluss noen til.

♡ Jeg har hatt litt kvalitetstid med venninner, og dét er jo selvfølgelig alltid like fint og koselig.

♡ Jeg har hatt veldig mange fine dager med masse sol, grilling, fine folk, solbrun glød i ansiktet og verdens fineste hund løpende og lekende rundt som det jo bare er helt umulig og ikke bli skikkelig glad bare av å se på.

♡ Jeg har prøvd å gjøre det absolutt beste ut av de dårligste dagene. Bare fokusere på å lese bra bøker og se på Friends eller Dr. Phil eller noe annet jeg synes er gøy å se på. Kjøpe en liten boks med Ben&Jerrys eller noen klissete skumboller. Få en skikkelig usunn lunsj fra Burger King hjem. Jeg spiser sistnevnte kanskje én gang i året eller noe, men den type mat smaker jo bare ekstra godt dersom det ikke spises så veldig ofte. Synes jeg, da.

♡ Jeg har startet på True Detective Sesong 2. Jeg elsket, elsket, elsket Sesong 1, men jeg tror nok det blir bra denne sesongen også. Serien klarer bare å fange opp en eller annen spesiell følelse, i tillegg til at den egentlig er ganske estetisk. Jeg elsker virkelig introen denne sesongen. Jeg likte den første også, men denne var jo bare enda bedre.

♡ Jeg har kjøpt meg litt nye bøker for noen av skattepengene jeg fikk igjen, i tillegg til noen skikkelig søte neglelakker med love hearts på. Jeg er veldig glad i dill og dall, for å si det mildt. Det var uansett skikkelig deilig å bestille bøker igjen, for det er det faktisk over et halvt år siden jeg har gjort. Jeg bestilte blant annet Looking for Alaska med omslag i gull, samt noen utrolig vakre eventyrbøker med magiske illustrasjoner i. Pluss en del mer. 

♡ En av de beste kveldene jeg hadde var faktisk da jeg var helt alene hjemme for en stund. Det er faktisk skikkelig godt med alenetid én gang iblant, selv om jeg aller helst liker å ha noen rundt meg til vanlig. Da spiste jeg masse dumle (som jeg ikke har spist så og si siden barndommen fordi at jeg alltid glemmer at det fortsatt finnes), og koste meg med Pretty Little Liars. Det er bare en så utrolig enkel og avslappende serie, og det er så deilig å slippe og sette seg sånn inn i ting. Jeg har ganske mye å ta igjen da det er flere år siden jeg sist så et par episoder, men det er jo forsåvidt bare bra. Jeg begynner å nærme meg Sesong 3, og jeg gleder meg skikkelig til fortsettelsen, altså. 

♡ Pogo sitt nyeste album. Musikken hans er bare magisk. Masse forskjellige lyder fra ulike populære Disney-filmer kan jo nesten ikke gå galt, selv om jeg kan se for meg at det må være utrolig vanskelig å sette sammen noe så vakkert av så mange små og ulike lyder. Forget og No Worries synes jeg kanskje var de fineste fra det nye albumet hans, tror jeg. Så, så bra. Ellers har jeg også fått helt dilla på låten hans Expialidocious. Finfin!

♡ Ellers har jeg blitt knust av årets sesongavslutning av Game of Thrones, altså, KNUST (akkurat dét var egentlig ikke så fint, men hver éneste episode av den serien er bra og fin og spennende og emosjonell og alt mulig og bare bestbestbest), spist hverdagstaco litt for ofte, hatt overnattingsbesøk av verdens fineste hund, spist saftis i bilen med vinduet nedrullet og solen i ansiktet, hatt masse godt til middag (som jo er dagens høydepunkt), oppdaget masse ny og bra musikk, fått en skikkelig fin fargebok og en eske med 72 fargeblyanter i posten, i tillegg til en utrolig søt boks jeg kan organisere vitaminene mine i. Sistnevnte ble jeg faktisk skikkelig glad for. Små gleder, altså. Frem til juli har jeg hatt alle de enorme boksene mine med vitaminer i en pose fra apoteket som har ligget strødd rundt omkring, i tillegg til å ofte farge over på det hvite bordet mitt med skikkelig lilla skrift. Den nye boksen min er bare helt genial. Hver dag har hver sin farge, og til sammen utgjør disse regnbuens farger. Perfekt for meg. Mye bedre å ha en søt liten boks med plass til alt for hver dag fremfor en hel pose full av store bokser som bare er i veien. Jeg tror også jeg har brukt en formue på vitaminer de siste månedene. Jeg tar alt. Er nesten slitsomt å svelge så mange vitaminer i løpet av én dag. Prøver å få kroppen i litt bedre balanse. Kanskje det kan gjøre noen små forskjeller. Hvem vet. Jaja, nok vitamin-mas. Haha.

Hva har vært fint hos deg i det siste?


Jeg må bare dele denne fine og avslappende låten med dere. Så utrolig deilig å høre på til sent på kveld. Ellers håper jeg dere har hatt en bra helg! Jeg har bare lest, vært med venner og sett True Detective, som forresten anbefales veldig.

4496495156_8f9868bd35_b (1)
“Ikke gråt, min venn.

Ikke gråt. For tårene dine er vene, blanke krystaller i sjelens regnbue som englene ser opp mot når regnet har gitt seg. Snart vil solen bryte frem gjennom skylaget og spre strålene sine over trekronene. Snart vil alt det som var for alltid forsvinne i skyggene. Snart vil alt bli bra igjen; Snart vil håpet omslutte hjertet ditt og fylle det med varme.

Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
For jeg vet hvordan du har det. Når vi lever i hverdagen er vi i grunnen så usikre innerst inne. Vi er så redde for å dumme oss ut; Det er så mye vi gjerne skulle ha sagt, men som vi aldri sier fordi vi er så redde for at andre ikke skal forstå og gjøre narr av følelsene våre. Vi er så redde for at andre skal baksnakke og dømme oss; Vi føler at verden er så overfladisk at vi ikke tør å si noe annet enn de tomme frasene vi har sagt tusen ganger før. Hvis vi hadde kunnet skulle vi gjerne vært ærlige og vist andre hva vi egentlig føler. Vi skulle så gjerne ha satt ord på tankene våre uten at noen kunne håne oss og såre åpenheten vår. Til slutt sitter vi der mutters alene med tårene våre. Vi gråter ikke fordi vi vil det, men fordi vi føler at vi ikke har noe annet valg; Vi tør ikke å åpne vinduet og rope så høyt vi bare kan: Forstå meg.
Vær så snill og prøv å forstå meg.

Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
For her er du trygg; Her er det ingen som ser ned på følelsene dine. Når du nå leser dette er du fri til å gjøre det du har lyst til. Du er fri til å la natten løfte tankene dine og la dem sveve i vinden. Her opphører tiden og evigheten begynner. Disse ordene er en sfære fylt av stillhet og håp; Lik sju små, brune bamser som samler seg utenfor vinduet ditt i månelyset, og sammen synger de i kor: Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.

Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
For du er så vakker der du sitter. Du er så vakker når du tørker tårene dine; Du er så vakker når øyelokkene sakte lukker seg og sinnets rosenstein gjenspeiles i disse ordene. En gang, for lenge, lenge siden skinte en stjerneglorie i eonets rike: Like mild og strålende som stjernene som fyller nattehimmelen en fredelig høstnatt. Hadde du sett lyset den fylte mørket med hadde du kanskje følt at den var så yndig at du fikk lyst til å ta den i hånden og gjemme den i hjertet ditt. Så, en dag, eksploderte stjernene, og edelglansen de var laget av spredde seg i en ufattelig undergjørende tåke av stjernestøv. I denne tåken ble først solen til. Siden ble jorden født. Og mange, mange år etterpå så en liten baby dagens lys; Det var deg. Men selv om de storslåtte stjernene ikke er der lenger er jorden vi bor på dannet av støvet de etterlot seg, og hvert minste atom i kroppene våre var en gang, for lenge siden, en bitteliten del av disse underbare og praktfulle stjernene som lyste opp en mørk himmelhvelving. Derfor er du vakrere enn noen er i stand til å forestille seg, for hele kroppen din er et speilbilde av stjernene du ser i natten. Tårene dine er laget av stjernestøv og sjelen din er fylt av den samme lengselen som er å finne på uendelighetens terskel. I hele universet finnes det ingen annen som deg; Du er så enestående.
Du er så vakker.

Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
Jeg vet hvor vondt du må ha det nå. Jeg vet hvor vondt det er å se seg selv i speilet og føle at man ikke strekker til fordi at andre ikke forstår og prøver å skjule usikkerheten sin bak falske, overfladiske masker og kommer med dumme kommentarer. De tenker ikke på den glemte stjernen og stjernestøvet tårene dine er laget av. De tenker ikke på skjønnheten som fyller livsblusset i kroppen din. De sier det fordi de ikke vet bedre; De kjenner ikke til hemmelighetene i hjertet ditt. De har aldri følt gleden som blir til i tankene dine når du drømmer eller blir forelsket. De er selv redde for å åpne døren til følelsene sine i fullt dagslys og forsøker å dekke over dette ved å legge vekt på tomme ting som blir meningsløse i forhold til stjernehimmelens høymod eller ei trist jentes såre tårer. Vær så snill, ikke hør på dem. Ikke bry deg om den tåpelige dømmingen av andre menneskers speilbilde; Ikke bry deg om de ydmykende flirene som kommer til syne når man har sagt noe oppriktig og vist frem de innerste, forsvarsløse krokene i hjertet sitt: Ikke bry deg om alt det ytre folk legger vekt på fordi de er så feige at de ikke tør å blottstille sjelen sin.
Hvorfor skjønner de ikke hvor mye følelsene og tårene dine er verdt?

Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
For hadde stjernene kunnet synge hadde de nynnet disse ordene. Hadde blomstene kunnet snakke hadde de fortalt deg det samme. Og hadde solstrålene som kommer gjennom vinduet en lun sommermorgen hatt en stemme hadde også de hvisket: Ikke gråt, min venn. Ikke gråt. Lik de sju små, brune bamsene som ville samle seg utenfor vinduet ditt en stjerneklar natt og sammen sunget i kor: Ikke gråt, min venn. Ikke gråt. Lik en liten engel som stryker håret ditt med den vesle hånden sin når du er lei deg og synger en lydløs sang for deg: Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.

Ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
Snart vil morgenduggen dekke blomstene på marken. Snart vil solskinnet omfavne deg og tørke tårene på kinnet ditt. Snart vil fuglene synge i trærne. Snart vil lyshavet folde hendene sine ut og fylle naturen med livets musikk; Snart vil smerten din være over. Snart er det morgen. Snart vil alt det som var bare være et vagt minne fra fortiden som langsomt vil blekne hen etter hvert som tiden går. Snart vil livsgledens smil banke på døren din og ha med seg en krans av hvite liljer; Snart er det en ny dag i livet ditt fylt av håp og undring; Skjønnhet og liv; Ta vare på denne dagen og ikke vær redd; Ikke vær redd for å gå den i møte.

Så ikke gråt, min venn. Ikke gråt.
Vær så snill.
Ikke gråt.”

– En tekst jeg synes var så utrolig vakkert skrevet at jeg bare måtte dele den videre. Funnet her

image1 (2)

JERRY SPINELLI – STARGIRL // 186 S. // ★★★

“She was elusive. She was today. She was tomorrow. She was the faintest scent of a cactus flower. The flitting shadow of an elf owl. We did not know what to make of her. In our minds we tried to pin her to a cork board like a butterfly, but the pin merely went through and away she flew. (…) She laughed when there was no joke. She danced when there was no music. She had no friends, yet she was the friendliest person in school. In her answers in class she often spoke of sea horses and stars, but she did not know what a football was. (…) You’ll know her more by your questions than by her answers. Keep looking at her long enough. One day you might see someone you know.”

«She’s as magical as the desert sky. As strange as her pet rat. As mysterious as her own name. From the day she arrives at quiet Mica High in a burst of color and sound, hallways hum “Stargirl.” She captures Leo Borlock’s heart with one smile. She sparks a school-spirit revolution with one cheer. The students of Mica High are enchanted. At first. Then they turn on her. Stargirl is suddenly shunned for everything that makes her different, and Leo, panicked and desperate with love, urges her to become the very thing that can destroy her: Normal. Spinelli has crafted a tale as magically appealing and fascinatingly offbeat as is its title character. He aptly captures the poignant excitement of young love, the bitter agonies of peer rejection, and the incredible cruelties teenagers all too often inflict on one another.»

«Denne ungdomsboken likte jeg veldig godt, altså. Den har et fint budskap, og handler blant annet om at man alltid må være den man er for å ha det best mulig med seg selv uansett hva alt og alle andre måtte tenke og tro. Mest av alt handler den om Stargirl Caraway. En litt småbarnslig og klisjéfylt bok til tider, men det var nettopp det som gjorde den så fin og søt. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om den snart med masse fine sitater og sånt.

CHUCK PALAHNIUK – LULLABY // 260 S. // 

«Maybe you don’t go to hell for the things you do. Maybe you go to hell for the things you don’t do.»

«Carl Streator is a solitary widower and a fortyish newspaper reporter who is assigned to do a series of articles on Sudden Infant Death Syndrome. In the course of this investigation he discovers an ominous thread: The presence at the death scenes of the anthology Poems and Rhymes Around the World, all opened to the page where there appears an African chant, or culling song. This song turns out to be lethal when spoken or even thought in anyone’s direction, and once it lodges in Streator’s brain he finds himself becoming an involuntary serial killer. So he teams up with a real estate broker, who specializes in selling haunted houses and who lost a child to the culling song years before, for a cross-country odyssey to remove all copies of the book from libraries and try not to kill every rude son of a bitch that gets in their way. Lullaby is a comedy, drama and tragedy. In that order.»

Min første bok av Chuck Palahniuk. Jeg tror ikke jeg valgte den riktige boken til å være den første, for jeg har hørt så mye bra om blant annet Fight Club og Invisible Monsters av samme forfatter. Denne var egentlig ikke stort mer enn helt grei. Jeg likte den til å begynne med, men siden følte jeg at historien bare ble tynnere og tynnere. Nesten litt teit, til slutt. Jeg ble egentlig ganske skuffet, for å være ærlig. Den var likevel lettlest, ellers vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg gjennom hele. Jeg likte idéen, men utførselen var ikke som forventet i det hele tatt. Helt grei, som sagt.

image2 (1)

KRISTOPHER SCHAU – PÅ VEGNE AV VENNER // 92 S. // ★★★

«Jeg kommer på noe en kompis av meg sa en gang. Om hvor rart det er når noen som står deg nær dør. At verden ikke engang tar seg en tre sekunders pause for å markere at noe har forandret seg. Regninger må fremdeles betales. Middagen må fremdeles lages. Nyttårsaften er fremdeles nyttårsaften. (…) Og så synger vi at jorden er deilig. I romjula. Jeg hiver meg med som best jeg kan, selv om jeg ikke kan være mer uenig. Jorden er ikke deilig. Den er trist.»

«Vinteren og Våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo. Begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige. Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Jeg ville vite hva dette var, og jeg ville være der.»

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg begynte på denne lille perlen av en bok, men den var ikke helt som forventet. Jeg likte den veldig godt, og den satt mildt sagt tankene veldig i sving, men jeg hadde håpet på litt mer informasjon om de avdøde menneskene det gjaldt. Et veldig urealistisk håp selvfølgelig, da det jo ville vært temmelig vanskelig for forfatteren selv å finne ut av den slags. Likevel en bok jeg absolutt synes det er verdt å lese. Tårene trilte innimellom, og den var både trist, fin, tankevekkende, vond, sterk, vakker, intens, sår og rørende. Så utrolig mye på én gang.

HEGE WOXEN – ENDELIG STÅR VERDEN PÅ HODET // 61 S. // 

«En varm og ekspressiv diktsamling om å få og leve med barn der pappa er en fornøyelsespark med karuseller og sukkerspinn mens mamma er et bibliotek med bøker helt opp til taket.»

En helt grei diktsamling om å få og leve med barn. Innimellom var setningene utrolig vakre, men alt i alt var helhetsinntrykket helt greit. En diktsamling jeg nok vil glemme ganske fort, tror jeg.

image3 (2)

STIG SÆTERBAKKEN – INCUBUS // 148 S. // 

“Romanen forteller om en ung mann som leter etter et fotfeste i verden. Et fotfeste som glapp da hans kjæreste Maria døde. Incubus var Stig Sæterbakkens romandebut og ble først utgitt i 1991.”

Jeg føler det er litt enten eller med meg og Stig Sæterbakken. Enten så synes jeg bøkene hans er så uforståelig bra, ellers er de helt grei. Denne synes jeg var helt grei. Jeg opplevde ikke at boken faktisk handlet om det beskrivelsen tilsier, og jeg ble til tider veldig forvirret og forstod egentlig ikke hva han ville formidle. Jeg måtte slite meg gjennom den, og det er noe av det verste jeg vet når jeg leser bøker. Det var noen veldig fine og vakre setninger og beskrivelser litt her og der, men langt ifra nok til at helhetsinntrykket ble noe særlig. En veldig rotete bok uten oppsett eller orden. Det kan for all del funke i mange tilfeller, men det funket dessverre ikke her. For meg, i hvert fall.

ANDY WEIR – THE MARTIAN // 384 S. // ★★★

«He’s stuck out there. He thinks he’s totally alone and that we all gave up on him. What kind of effect does that have on a man’s psychology?’ He turned back to Venkat. ‘I wonder what he’s thinking right now.’  – LOG ENTRY: SOL 61 – How come Aquaman can control whales? They’re mammals! Makes no sense.” (…) Maybe I’ll post a consumer review: Brought product to surface of Mars. It stopped working. 0/10.»

«Six days ago, astronaut Mark Watney became one of the first people to walk on Mars. Now he’s sure he’ll be the first person to die there. After a dust storm nearly kills him and forces his crew to evacuate while thinking him dead, Mark finds himself stranded and completely alone with no way to even signal Earth that he’s alive. And even if he could get word out, his supplies would be gone long before a rescue could arrive. Chances are, though, he won’t have time to starve to death. The damaged machinery, unforgiving environment or plain-old “human error” are much more likely to kill him first. But Mark isn’t ready to give up yet. Drawing on his ingenuity, his engineering skills and a relentless, dogged refusal to quit, he steadfastly confronts one seemingly insurmountable obstacle after the next. Will his resourcefulness be enough to overcome the impossible odds against him?»

Dette var virkelig en bok utenom det vanlige. Jeg ble ganske overrasket over hvor lettlest denne boken faktisk var med tanke på all fysikken, kjemien og matematikken den inneholder og beskriver på så og si hver éneste side. Den var til og med ganske morsom til tider. Og ikke minst spennende for og kun handle om én mann helt alene på Mars. Innimellom fikk jeg såvidt puste av panikk selv, og den opplevdes også som ganske realistisk. Jeg savnet dog én ting, og det var litt mer følelser fra Mark sin side. Følelsesmessig ville jeg nok gitt boken 4/5 stjerner, men jeg kunne bare ikke gi annet enn 5/5 stjerner på grunn av den helt geniale måten den er skrevet på. Gleder meg til filmatiseringen kommer, altså.

image8 (1)

THE BROTHERS GRIMM – SNOW WHITE // 80 S. // ★★★

«Spared by her would-be executioner, Snow White finds a home with seven kindly dwarfs, but the hateful queen who wants her dead will stop at nothing to be the most beautiful woman in the land. A poisoned apple seems to send Snow White to her death, but true love brings her back, and good once again prevails.»

Det klassiske eventyret om Snehvit og De syv dvergene har vel de fleste av oss et ganske nært forhold til fra barndommen av. Jeg koste meg i hvert fall skikkelig da jeg leste igjen den velkjente historien, og kombinert med alle de fantastisk nydelige illustrasjonene av Camille Rose Garcia ble det hele bare ekstra eventyrlig og magisk. Snehvit var virkelig en av favorittene mine som liten, og denne kommer jeg nok til å bla i flere ganger. 

ROBIN SCHAEFER – MONIKA-SAKEN // 258 S. // ★★★

“Dette er en historie om en etterforsker og hans samvittighet. Om forfatterens tunge vei fra drapsetterforsker til varsler. Boken belyser også en av de største politiskandaler i Norge noensinne.”

Jeg har ikke ord. En utrolig interessant og rystende bok. Så mange svikt, og så mye løgn i forsøk på å dekke over alle sviktene. Som politi burde vel interessen for å hjelpe pårørende og ta mennesker som har begått lovbrudd være større enn egen stolthet. Det er ikke greit å la en barnemorder gå løs fordi at stoltheten er for stor til å innrømme at det først ble utført dårlig arbeid. Det skulle ikke vært lov å være politi og ha slike holdninger som blir fremvist av denne saken. Enkelte av tingene har jeg vanskelig for å tro og forstå at politietterforskere har kommet frem til, men i dette tilfellet er det jo dessverre det som er tilfellet. Robin har skrevet en viktig bok, og jeg er så glad for at han turte å stå imot alle sjefene sine og folk høyt oppe i ledelsen. Takket være han ble Monikas mor endelig hørt og en barnemorder fengslet.

image4 (1)

LARS SAABYE CHRISTENSEN – MASKEBLOMSTFAMILIEN // 284 S. // 

«Jeg hadde en god oppvekst. Far døde da jeg var tolv. Mor la seg tidlig. Jeg var enebarn.»

«En roman om skam og identitet. Et kammerspill som finner sted i de brede gatene bak Slottet midt på sekstitallet. Fortelleren beretter om sin oppvekst fra han er tolv til sytten i et hjem som er en brønn av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren tar livet av seg på første side mens moren legger seg for godt, og den unge fortelleren må vokse opp med en mager Tante som ikke gjør tilværelsen lys for noen.»

En helt grei oppvekstsroman. Til tider veldig vakkert skrevet, og jeg likte den jo innimellom, men jeg tror kanskje jeg hadde litt for store forventinger til resten av boken i og med at begynnelsen var ganske bra. Jeg synes ikke det var en dårlig bok, men jeg endte heller ikke opp med å like den så veldig godt. Den var til tider egentlig ganske kjedelig, og jeg likte enkelte deler av boken heller enn helheten. Ikke helt min type roman, kanskje. Det var heller ikke en bok som satt seg i meg eller som fremkalte sterke følelser, og jeg legger en god del i følelsen en bok gir meg fremfor at språket er bra. For språket var jo bra. Det bare holdt ikke helt for meg denne gang. Dessverre.

MARIA SEMPLE – WHERE’D YOU GO, BERNADETTE // 330 S. // ★★★

«One of the main reasons I don’t like leaving the house is because I might find myself face to face with a Canadian.»

“Bernadette Fox is notorious. To her Microsoft-guru husband she’s a fearlessly opinionated partner; To fellow private-school mothers in Seattle she’s a disgrace; To design mavens she’s a revolutionary architect, and to 15-year-old Bee she is a best friend and, simply, Mom. Then Bernadette disappears. It began when Bee aced her report card and claimed her promised reward: A family trip to Antarctica. But Bernadette’s intensifying allergy to Seattle, and people in general, has made her so agoraphobic that a virtual assistant in India now runs her most basic errands. A trip to the end of the earth is problematic. To find her mother Bee compiles email messages, official documents and secret correspondence creating a compulsively readable and touching novel about a mother and daughter’s role in an absurd world.”

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente da jeg startet på denne, men jeg ble egentlig ganske positivt overrasket. Den var til tider veldig absurd og morsom, og jeg måtte trekke litt på smilebåndet en god del ganger. Jeg var også hele tiden nysgjerrig på hvordan ting egentlig kom til å utarte seg. Jeg følte at den aller siste delen av boken ikke var like bra som resten, men alt i alt så koste jeg meg en god del med denne, altså. En veldig lettlest og fin bok.

image7

CHARLES PERRAULT – CINDERELLA // 80 S. // ★★★

«The story is about an ill-treated girl who, with the help of her fairy godmother, travels to a ball in a pumpkin coach. She flees the ball at midnight and loses her glass slipper. A prince, who has fallen in love with her, finds her lost slipper and uses it later to find her. The magical transformation of Cinderella into a beautiful princess never fails to capture the imagination of young ones, and this lovely edition is sure to be a hit.

Det klassiske eventyret om Askepott kombinert med flere av Camille Rosa Garcia’s utrolige illustrasjoner og nydelig typografi. En utrolig vakker bok, rett og slett. Verdt hver éneste krone.

PATRICK NESS – A MONSTER CALLS // 224 S. // ★★★

«There is not always a good guy. Nor is there always a bad one. Most people are somewhere in between.»

“An unflinching, darkly funny and deeply moving story of a boy, his seriously ill mother and an unexpected monstrous visitor. At seven minutes past midnight, thirteen-year-old Conor wakes to find a monster outside his bedroom window. But it isn’t the monster Conor’s been expecting. He’s been expecting the one from his nightmare: The nightmare he’s had nearly every night since his mother started her treatments. The monster in his backyard is different. It’s ancient. And wild. And it wants something from Conor. Something terrible and dangerous: It wants the truth. From the final idea of award-winning author Siobhan Dowd, whose premature death from cancer prevented her from writing it herself, Patrick Ness has spun a haunting and darkly funny novel of mischief, loss and monsters both real and imagined.”

En veldig rørende historie. Jeg likte den virkelig, og boken ga meg en helt spesiell følelse. Den klarte også å holde på nysgjerrigheten min, og illustrasjonene gjorde i tillegg historien ekstra levende for min del. Jeg synes også det var ekstra fint og rørende at Ness fikk fullført Siobhan’s idé på sin helt egen måte, og ikke minst at historien hennes fikk sin plass i verden likevel til tross for at Siobhan selv dessverre måtte forlate den så altfor tidlig.

image5 (1)

DIDRIK MORITS HALLSTRØM – DU ER IKKE DØD FØR JEG SLUTTER Å ELSKE DEG // 160 S. // ★★★

“Du tenker på hvor fort man forandrer seg når man slutter å se hverandre. Du tenker på brennmerker. Du tenker at jeg fortsatt vil ha deg. At jeg alltid vil ha deg. Du drar gardinene enda noen centimeter fra hverandre. For å vise meg at jeg ikke tar feil. At det ikke er vinden sin skyld at gardinene beveger seg. Men jeg vet det allerede, Iben. Jeg er mer inni hodet ditt enn jeg er i mitt eget. (…) Stemmen din er fin som kattunger og klinkekuler over tregulv. (…) Selv om aldri er et stort ord og elsker er enda større, skal jeg si begge ordene i samme setning.»

«Du er ikke død før jeg slutter å elske deg er en kjærlighetsroman fra Oslo. En roman om å ha alt og ingenting på en og samme tid, men først og fremst: En historie om Iben og Daniel som er så fryktelig glad i hverandre.»

Jeg husker jeg kjøpte den for noen år siden kun fordi at jeg synes tittelen var så lang og fin, og jeg husker jeg kom ganske godt inn i boken før jeg i det hele tatt tenkte over hva tittelen faktisk fortalte. Det var som om lyset plutselig ble slått på, og jeg følte noe virkelig ble tatt fra meg. Jeg tenkte lenge at det kanskje var derfor boken fremkalte så sterke følelser i meg første gang jeg leste den. At det kanskje var fordi jeg virkelig likte Iben og Daniel så utrolig godt og ikke tenkte over at en av dem faktisk var død til å begynne med. Nå i juni har jeg lest den for andre gang, og jeg liker den fortsatt like godt. Det blir jo selvfølgelig aldri de helt samme følelsene som når man leser en bok for aller første gang når alt er nytt og uvisst, men det var et skikkelig fint gjensyn likevel. De enkle setningene til Didrik er også så utrolig vakre. Skrivekunst på høyt nivå, rett og slett. En fin bok jeg nok vil komme til å lese igjen for tredje gang én dag.

ANNABELLE DESPARD – VED HELT RIKTIG MÅNE // 65 S. // ★☆☆☆

“Despard skriver særegent med sprang som skaper overraskende sammenligninger, og et blikk som er lekende og skarpt. Balansert med et alvor beskriver hun sterke følelser på en overbevisende måte.”

Jeg husker egentlig ikke hva denne diktsamlingen handlet om, så den kan umulig ha vært noe særlig når jeg har glemt den allerede. Jeg husker bare at jeg ikke forstod særlig mye. Jeg er ikke så glad i slike uforståelige dikt man gjerne må tolke og analysere i det uendelige for å forstå kanskje pittelitt. Her var det ikke mye som ga mening, rett og slett. Jeg har lest altfor mye bra diktsamlinger til at dette inspirerte meg noe i det hele tatt. 

image6 (1)

RAINBOW ROWELL – ELEANOR & PARK // 328 S. // ★★★

«Eleanor was right. She never looked nice. She looked like art, and art wasn’t supposed to look nice. It was supposed to make you feel something. (…) Holding Eleanor’s hand was like holding a butterfly. Or a heartbeat.»

“Two misfits. One extraordinary love. Eleanor: The new girl in town. Red hair. Wrong clothes. Standing behind him until he turns his head. Lying beside him until he wakes up. Making everyone else seem drabber and flatter and never good enough. Park: The boy at the back of the bus. He knows she’ll love a song before he plays it for her. He laughs at her jokes before she ever gets to the punch line. There’s a place on his chest, just below his throat, that makes her want to keep promises. Set over the course of one school year this is the story of two star-crossed sixteen-year-olds smart enough to know that first love almost never lasts, but brave and desperate enough to try.”

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive om denne, utenom at det er en utrolig fin historie om kjærlighet. Boken handler også om uheldige familiesituasjoner og om å bli godtatt og likt for den man er. Den var utrolig godt skrevet, og jeg virkelig elsket boken helt frem til rundt midten. Da begynte det dessverre å gå litt nedover for min del. Ikke mye, men litt. Jeg synes enkelte ting var litt frustrerende, men alt i alt en historie jeg koste meg veldig mye med. Utrolig lettlest og søt, og jeg skulle gjerne hatt muligheten til å lese den for første gang igjen. 

JOHN STEINBECK – OF MICE AND MEN // 110 S. // 

Steinbeck’s tale of commitment, loneliness, hope and loss remains one of America’s most widely read and taught novels. An unlikely pair, streetwise George and his big, childlike friend Lennie, are drifters searching for work in the fields and valleys of California. They have nothing except the clothes on their back, and a hope that one day they’ll find a place of their own and live the American Dream. But dreams come at a price. Gentle giant Lennie doesn’t know his own strength, and when they find work at a ranch he gets into trouble with the boss’s daughter-in-law. Trouble so bad that even his protector George may not be able to save him.”

En klassiker jeg endte opp med å like. I forhold til andre klassikere jeg har prøvd meg på var den ganske lettlest, og jeg likte virkelig karakteren Lennie. Jeg hadde kanskje litt store forventinger i og med at jeg hadde hørt så mye bra om den på forhånd, men jeg likte den ganske godt altså. Jeg bare elsket den ikke akkurat. 

// En litt rotete oppsummering av bøkene jeg leste i løpet av juni. Jeg både elsker å lese bøker, skrive om bøker og høre om bøker. Har dere lest noe bra i det siste, kanskje? Blir superglad for tips, eller lignende.

Jeg kom for et par dager siden over Pogo’s nyeste album, og forelsket meg straks i denne herligheten. Pogo lager rett og slett musikk bare av masse ulike lyder fra forskjellige Disney, Pixar og andre gamle filmer. Jeg synes det er utrolig spesielt, men også veldig vakkert, drømmende og magisk. Jeg har lagt ut et innlegg med Pogo-favoritter tidligere her, og de er også verdt å sjekke ut. Jeg synes det er så fint å se på videoene som inneholder masse små klipp fra filmene han lager låtene utifra, og det gir meg en skikkelig bra og nostalgisk følelse. De gode minnene og følelsene overskygger for de dårlige i møte med Disney for min del, og det er ingenting som fungerer bedre på mine dårlige dager enn å sette på låter som dette. Ellers håper jeg dere har hatt en fin helg og at uken som kommer blir enda finere.