Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggere








Skjermbilde 2015-04-15 kl. 00.21.52Skjermbilde 2015-04-15 kl. 00.18.09Skjermbilde 2015-04-15 kl. 00.32.02
Name ten things you wanna do before you die and then go do them.
Name ten places you really wanna be before you die and then go to them.
Name ten books you wanna read before you die and then go read them.
Name ten songs you wanna hear again before you die, get all of your friends together and scream them.
Because right now all you have is time, but someday that time will run out.
That’s the only thing you can be absolutely certain about.

Skjermbilde 2015-04-15 kl. 00.06.35Skjermbilde 2015-04-15 kl. 00.36.5513721462803_14121e48e4_h
Think of all the things that are wrong with your life and then fix them.
Think of all the things that you love about your life and be thankful you are blessed with them.
Think of all the things that hold you back and realize that you don’t need them.
Think of all the mistakes you have made in your life and make sure that you never repeat them.
Because right now all you have is time, but someday that time will run out.
That’s the only thing you can be absolutely certain about.

Skjermbilde 2015-04-15 kl. 00.33.04Skjermbilde 2015-04-14 kl. 23.57.37Skjermbilde 2015-04-14 kl. 23.54.14
Name ten thousand reasons why you never wanna die and then go tell someone who might’ve forgotten.
Try to list the endless reasons why it’s good to be alive and then just smile for awhile about them.
Soon the sun will rise and another day will come.
Soon enough the sun will set and another day will be gone.
And right now all you have is time, but someday that time will run out.
That’s the only thing you can be absolutely certain about.

- Paul Baribeau, Ten Things

9244903601_bf74c47627_h
Jeg satt skrivende i min egen verden da jeg plutselig gjorde meg selv oppmerksom på TV’en i bakgrunnen. Jeg synes jeg hørte et eller annet som var verdt å skru opp lyden for, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Stille vann fremført av 18 år gamle Yvonne er noe av det vakreste jeg noensinne har hørt. Jeg mener det når jeg sier det: Alle er nødt til å høre hennes versjon av Siri Nilsens låt. Helt fra første sekund forstod jeg at détte, dette er det noe helt magisk over. Som Sondre Lerche så fint sa så var hele opptredenen egentlig som en liten novelle. Tårene mine begynte selvfølgelig å renne i elver nedover kinnene, og jeg har faktisk ikke lyttet til denne versjonen én eneste gang uten å kjenne de presse på. Heldigvis var jeg alene i akkurat dét øyeblikket så jeg bare kunne slippe alt ut og nyte opplevelsen fremfor å holde det inne. Det er lenge siden jeg har hørt noe så vakkert, og jeg bruker kanskje mange klisjéfylte ord nå, men herregud, denne formidlingsevnen kan egentlig ikke beskrives. Så ekte og sår og vakker og alt. Det er sånt som détte som er en del av meningen med livet. Det høres kanskje dramatisk ut, men det å kunne lytte til noe så fint som fremkaller så mange følelser og berører kroppen på en helt spesiell måte betyr så mye. Jeg overdriver heller ikke i det jeg prøver å skrive nå. Jeg har ikke kjent noe lignende og så intenst på lenge, og det setter jeg så stor pris på. Seriøst, hør. Og nyt.

7027341273_648fbb9d73_b
Det er så mye jeg har lyst til å dele, men ordene sitter på en eller annen måte litt fast i tankene og i halsen og i fingrene.
Hver gang jeg deler noe personlig, enten det er skriftlig eller til et levende ansikt, sitter jeg alltid igjen med en følelse av å ha sagt for mye. Sagt for mye som i at jeg bare burde holdt det for meg selv i stedet.
At det hadde vært det tryggeste å gjøre. At nå har jeg gjort meg selv sårbar. At nå har jeg gitt et annet menneske mulighet til å dømme meg og mine innerste tanker og følelser. Si sin mening på dem og mitt liv. Min personlighet.
Jeg blir redd for at andre skal tenke at jeg er svak. Teit. Dum. Mindre verdt.
Jeg blir redd for at andre som kanskje ser på ting annerledes enn meg skal endre hele sitt syn på meg.
At én enkelt mening, tanke eller følelse skal resultere i at noen ser på meg på en helt annen måte enn tidligere.
At de vil basere hele sitt inntrykk av meg på denne éne tingen jeg bare burde holdt munn om.
Gjerne fra positivt til negativt. Nå har jeg ødelagt alt, tenker jeg.

At det kun er dette éne som skal telle.
At det kun er dette éne hele meg skal baseres på.
Jeg er redd for at noen skal se på meg med andre øyne.
Jeg er redd for at noen skal endre sine følelser i forhold til meg.
Og jeg er redd for å bli sett på med himlende øyne bare av å fortelle om at jeg er redd for det.

Jeg blir så uendelig sliten av og aldri få ut et eneste ord av det som kverner bak pannelappen.
Jeg føler meg svimlende kraftløs og hodet er så bedøvende tungt.
Halsen føles tørr og irritert av alle ordene som stopper opp der.
Ordene kan gjerne lure seg ut av hjertet mitt i forkledning av følelser.
Trenge seg inn i hjernen og tvinge seg selv til å bli tenkt, men videre kommer de ikke.
De stopper opp før leppene mine får skilt seg fra hverandre.
Før munnen min får gitt lyd fra seg.
De ligger bare like under huden og murrer.
Skriker. Bråker. Stikker. Kveler. Hyler. Forstyrrer.
Vokser seg stadig større og sterkere. Mer plagsom.
Lager sår i pusterøret og en kløende følelse i brystkassen.
En ubehagelig tomhet i hele kroppen og et verkende hjerte.
Et sukk. To sukk. Men ingen lettelse.

Det gjør vondt å holde alt inne.
Kun for sine egne tanker til å registrere.
Kun for sine egne ører til å høre på.
Kun for sine egne øyne til å se bokstavene av.
Kun for sin egen munn til å uttale ordene i låste rom.

Det har blitt litt vanskeligere å puste uanstrengt.
Det er som om luften lekker ut av meg som på en ballong med hundrevis av små hull i.

Jeg har alltid vært redd for å bli sett.
Jeg har alltid vært redd for å ta plass.
Si noe jeg ikke kan få usagt. Noe jeg ikke kan ta tilbake.
I dét ordene blir sagt høyt vil det være for sent.
Det er vanskelig å vite om det man sier blir lyttet til med empati eller sympati
eller kanskje ingen av delene. Om det blir tatt på alvor eller bagatellisert.
Om man blir lyttet til med omtanke i øynene eller himlende blikk.
Om man blir lyttet til med nysgjerrighet eller likegyldighet.
Man kan aldri kontrollere andres evne til å forstå det du forteller.
Man kan aldri kontrollere om andre ser ting for det de faktisk er for dég
eller noe de selv finner opp i sine egne hoder.
Man kan aldri helt vite hva andre baserer sine meninger rundt deg på.
Om de baserer det på fakta eller noe de har fått for seg.
Om de baserer det på det du sier eller noe andre sier.
Om de baserer det på kunnskap eller noe de har hørt ét eller annet sted én eller annen gang.
Om de baserer det på dét som stemmer overens med din egen virkelighet
eller noe som virker logisk for deres egne ulike erfaringer.
Om de baserer det på dét som er din sannhet og ditt liv eller sine egne fantasier.
Og det er litt skummelt når det gjelder de litt mer vanskelige og sårbare tingene i livet.

Det er ikke meningen å være stille, men jeg er bare så redd for hva du skal tenke eller tro.


En ny og litt annerledes låt fra Blackmill. Jeg har nesten ikke hørt på annet siden den ble lagt ut. Jeg elsker jo absolutt alt av Blackmill, og kanskje denne litt ekstra mye. Så utrolig vakker og avslappende. Håper forresten dere har hatt en superfin påske. Dét har i hvert fall jeg med mye fint vær, god mat, iskald solo i vinglasset til alle døgnets tider, perling av påskepynt, påskeegg fra både mamma og mormor og masse bra på TV. Har også blitt helt hekta på The Killing som jeg merkelig nok aldri har sett før. Har bare noen få episoder igjen før vi er helt ferdig med serien, og det kjenner jeg er litt trist. Elsker stemningen og karakterene skikkelig. Den anbefales! Har dere noe å anbefale, kanskje?

4628953221_0732b27f87_o
“Someone once asked me what my heart was made of. I thought about it for a while.

Searching for the right words to say. Opening my chest and ripping my skin apart to get a closer look inside.
For a long time, I held it close to my face. Examining it. Probing it. Poking it several times.

I did not know what it was made of. No clue what the foreign substances were. So I used metaphors and adjectives for they were the only option. Until now, I’m not entirely certain if I had answered right.
That’s why I had to ask her, “What is your heart made of?”

She did not hesitate. Didn’t even pause to think.
She merely smiled one of her lopsided smiles and stared one of her mesmerizing stares.

“Crystallized sugar, rocks and a flyleaf,” she said softly.
“Some parts are shiny and sweet. Some parts are hard. And some parts are unbearably empty.”

- Author Unknown // Elsker denne teksten. Hva er ditt hjerte laget av?

Skjermbilde 2015-03-29 kl. 03.06.11
1 FINT SITAT.

♢ “I love unmade beds. I love when people are drunk and crying and cannot be anything but honest in that moment. I love the look in people’s eyes when they realize they’re in love. I love the way people look when they first wake up and they’ve forgotten their surroundings. I love the gasp people take when their favorite character dies. I love when people close their eyes and drift to somewhere in the clouds. I fall in love with people and their honest moments all the time. I fall in love with their breakdowns and their smeared makeup and their daydreams. Honesty is just too beautiful to ever put into words.” – Author Unknown 

// Dette sitatet er så fint, synes jeg. Jeg forelsker meg egentlig i alt mulig rart her i verden, og ikke bare i det som er sukkersøtt og blomsterfint. Jeg forelsker meg også i de virkelig ekte og ærlige øyeblikkene hvor et menneske lar masken sin falle og viser seg sårbar. Disse øyeblikkene kan være minst like vakre som de fine, selv om de også er vond. De er så usensurert og får frem så himla mange ulike følelser. Rett og slett bare ekte.

Skjermbilde 2015-03-27 kl. 01.43.51
2 TING SOM FÅR DEG TIL Å LE.

☺ Dyr. Det skal egentlig ganske lite til når det kommer til dyr for min del. De kan ofte være så utrolig søte og morsomme. Enten de nyser, snorker som et menneske, løper i søvne eller sukker litt ekstra høyt når de ikke får lov til å tygge ihjel husets sokker. Eller når det plutselig har forsvunnet to halvstore muffins fra kjøkkenbordet og den skyldige ligger borte i stolen sin med dådyrøyne og later som ingenting. Ellers er jeg også veldig glad i videoer av dyr. Enten av pandaer som leker, hunder og katter som finner på rare ting eller bjørner som vinker.

☺ Venner. Den internhumoren man ofte kan ha med skikkelig gode venner er bare så fantastisk fin. Når man ler av helt teite ting andre gjerne bare ville himlet med øynene av og egentlig ikke skjønt noe som helst av. Når man bare kan le helt til man mister pusten av alt og ingenting. Når man kan kommunisere kun ved hjelp av lyder eller blikk.

Skjermbilde 2015-03-28 kl. 01.40.50
3 TING DU SETTER PRIS PÅ I ET VENNSKAP.

♡ Empati er noe av det jeg setter aller mest pris på i en relasjon. Det å kunne bli forstått mer enn det sympati kan tilby kan utgjøre enorme forskjeller når man ikke har det så bra. Det at noen tar seg tid til å lytte og ta innover seg det du forteller og se at du ikke har det bra fremfor å være raskt ute med å si alt du burde gjøre og alle tankene og følelsene du bare burde legge lokk på er gull verdt. Det er så utrolig viktig å høre med hjertet også, og ikke alltid bare med sine egne tanker, meninger og erfaringer. Det er jo tross alt kun en selv som kan vite akkurat hvordan man opplever ting og virkelig har det innerst inne. En venn som er villig til å lytte til deg uten å diskutere på følelsene dine betyr egentlig alt.

♡ Når en venn har selvinnsikt nok til å kunne innrømme sine feil når de virkelig har såret deg, selv om det kanskje aldri var hensikten deres. Når en venn kan beklage seg genuint fremfor å late som ingenting. Sånt setter i hvert fall jeg veldig stor pris på, og jeg synes det er en utrolig fin egenskap å kunne legge seg flat når man har behandlet en venn dårlig. Noen kan gjerne sitte med tårer i øynene når de innser at de har tatt deg for gitt og at det ikke er en selvfølge at ting vil gå tilbake til sånn som de var før, mens andre igjen gjerne bare prøver å legge alt over på deg i stedet. De jeg har et best forhold til i ettertid er jo de som har innrømmet sine feil og virkelig vært lei seg for det. Da er det ikke noe vanskelig å gå videre, for vi er bare mennesker alle sammen. Vi kan alle gjøre feil. Det som er viktig er jo å ta ansvar for dem, for det er når vi ikke gjør det at ting kan bli vanskelig. Tilgivelse kommer nok sjelden med total ansvarsfraskrivelse.

♡ Det at man kan være åpen og ærlig med hverandre. Enten det er noe man har på hjertet i forhold til noe man synes er vanskelig i sitt eget liv, eller noe man synes er vanskelig i forhold til relasjonen selv. Det at man kan fortelle hverandre noe uten å være redd for at det skal gå videre. Uten å være redd for at man skal bli dømt. Det at man kan si til en venn når de har såret deg uten å være redd for reaksjonen deres. Det å kunne vite at følelsene dine vil bli lyttet til uansett. Det at man kan prate åpent og ærlig både om fine og vanskelige ting. Om egentlig alt. Da har man veldig mye, vil jeg si.

Skjermbilde 2015-03-27 kl. 01.46.08
4 TING SOM SKREMTE DEG SOM LITEN.

☠ Bjarte Sivertsen i Familiesagaen De syv søstre. Jeg tror aldri jeg har vært så redd en karakter i hele mitt liv. Jeg husker jeg hadde mareritt om han, men likevel måtte jeg ofte snike meg ut i stuen etter leggetid når jeg visste at det gikk på TV og se litt likevel. Jeg ble så lettet da han døde, selv om det jo i ettertid selvfølgelig dukket opp en snill tvillingbror, som egentlig var like ond, og siden også en ukjent trillingbror, så man ble vel egentlig aldri kvitt jævelen.

☠ Voksne mennesker. Rett og slett fordi jeg aldri helt visste hvor jeg hadde de.

☠ Kreft. Jeg husker så godt de gangene jeg var innlagt på barneavdelingen på Haukeland Sykehus som liten. Jeg ble alltid så fryktelig trist da jeg på lekerommet fikk øye på alle barna som ikke hadde et eneste hår på hodet. Jeg visste ikke hva ordet kreft betydde eller egentlig var, og spurte heller aldri mormor om hvorfor flere av dem var skallet, men jeg visste at det var et eller annet veldig alvorlig over disse barna. Jeg bare kjente det på hele kroppen. I ettertid døde også en gatevenninne av kreft, og jeg ble visst siden veldig opphengt i både kreft og sykdom generelt.

☠ Hufsa i Mummidalen. Jeg husker det var så utrolig skummelt når melodien som alltid kom før Hufsa viste seg begynte.

2928264686_1013015fa3_b
5 TING DU SYNES ER TRIST.

☂ Dyremishandling. Det er rett og slett mer enn bare trist. Det er helt jævlig. Jeg husker spesielt en gang jeg ufrivillig kom over en video på Vine av en tenåring som slo sin egen hund. Jeg lå faktisk i sengen og gråt og var nedfor i flere timer etterpå. Tenkte på hvor mange uskyldige og fantastiske dyr der ute det faktisk finnes som ikke har det bra. 

☂  Mobbing. Det er så utrolig trist, og det kan være så enormt ødeleggende for personen som opplever det. Både når det kommer til selvtilliten og egentlig hverdagslivet generelt. Jeg synes det er helt forferdelig å tenke på at noen kan føle seg bedre av å trykke ned andre, og det burde jo overhodet ikke være sånn. Mobbing er så utrolig stygt og dårlig gjort. Det mest triste må være voksne som mobber, for barn vet jo av og til ikke bedre. Voksne derimot burde jo det. 

☂ Urettferdighet. Noe av det som kan gjøre meg mest lei meg og provosere meg aller mest er urettferdighet. Det kan egentlig være urettferdighet i forhold til absolutt alt mulig her i verden. Både stort og smått.

☂  Barn som må bli voksen lenge før tiden. Jeg får helt vondt i hjertet av å tenke på det, for jeg vet jo selv hvor jævlig det kan føles. Et barn burde få lov til å være fri til å ha det bra og slippe voksne, store og skumle bekymringer. Det er så trist når voksne ikke klarer å skjerme barna sine fra den slags. Det blir liksom bare helt feil når de voksne er barna og barna er de voksne. Feil person tar seg av feil person, rett og slett.

☂ Dårlige venner. Det er trist når man innser at et menneske man tidligere trodde at ønsket en det beste plutselig ikke vil en vel lenger. Det er ikke alltid så lett å bli kvitt dårlige venner heller, og de klarer å såre en på en helt spesiell måte ofte. Når noen man har vært så glad i så lenge og delt så enormt mye med ender opp med å bli til en du ikke kjenner igjen og ikke kan tro at har behandlet deg på en spesiell måte stikker det gjerne litt ekstra dypt.

Skjermbilde 2015-03-27 kl. 01.49.55
 6 TING DU SETTER PRIS PÅ.

☼ Det at jeg er født – og bor i Norge. Jeg tenker faktisk ofte over det, og det er noe jeg virkelig setter stor, stor pris på.

☼ Gode venner. De som bare vil deg ditt beste. De som behandler deg bra. De som respekterer deg. De som ikke prater stygt om deg bak ryggen din så snart du ikke er tilstede. De som i stedet framsnakker deg. De er gull verdt, og når man kommer over slike sjeldne diamanter er det så utrolig viktig å sette pris på dem. 

☼ De små, men fine tingene her i livet. Slik som en helt perfekt avokado, Friends på TV, et stykke sjokoladekake fra kvelden før til frokost etterfulgt av et glass med iskald melk, en skikkelig saftig og god appelsin som er passe søt og passe sur, lyden av regn på ruten og det at jeg kan kose meg med god mat hver eneste dag. Det kan være så mye.

☼ Familien min, selvfølgelig. Enkelte av dem vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort uten. 

☼ Musikk. Det er egentlig ganske utrolig hvilke følelser musikk faktisk kan fremkalle i en, og jeg bare elsker det. Musikk kan egentlig hjelpe på absolutt alt, og fungerer litt som terapi for meg. Kanskje til og med enda bedre. 

☼ Reflekterte mennesker. Det å kunne reflektere, både når det kommer til seg selv og andre, synes jeg er superfint.

7784524742_dd24520f4f_h (1)7 TING DU VIL GJØRE I ÅR. 

△ Jeg vil som alltid utvikle meg som person. Jeg har lyst til å bli den beste versjonen av meg selv som mulig og jobber alltid med å forbedre meg der jeg kan. Personlig utvikling har egentlig alltid vært veldig viktig for meg.

△ Jeg vil studere. Enten psykologi eller skrivekunst. Vi får se hvor jeg kommer inn og hva som vil føles rett der og da.

△ Jeg vil besøke Prekestolen, Kjeragbolten og Trolltunga. Det ville nok vært en opplevelse for livet, tror jeg.

△  Jeg vil lese maaasse bra bøker. Det er så utrolig mange jeg ser frem til å lese i år. Gleder meg.

△ Jeg vil reise på bilferie i Europa. Kanskje aller mest reise til Tyskland og se Neuschwanstein slottet.

△ Jeg vil ha en fin og avslappende og uanstrengt jul jeg bare kan nyte for én gangs skyld, og tenker muligens å reise bort til en eller annen fin hytte langt borte og bare slappe av foran peisen og leke masse i snøen.

△ Jeg vil utgjøre en forskjell for noen på en eller annen måte. Liten eller stor.

Skjermbilde 2015-03-27 kl. 01.34.218 BARNDOMSFAVORITTER.

☾ Polly Pocket. Min aller største favoritt i oppveksten på 90-tallet. Jeg husker jeg hadde de aller fleste, slik som for eksempel et megastort Askepottslott som lagde magiske lyder hver gang man åpnet dørene, et rosa slott med lilla tårn man kunne skru av og blåse såpebobler med, Aladdinpalasset med masse glitter på og alle disse litt mindre formet som ponnier og hjerter og alt mulig fint. Jeg har fortsatt flere av disse i kjelleren hjemme hos mamma, og dét er fint.

☾ Bare skyer beveger stjernene. Min aller største favorittfilm som liten. Jeg husker jeg synes den var så fin og trist på en og samme tid. Jeg husker også at jeg synes det var ekstra gøy at den var spilt inn i min egen hjemby og at jeg kunne kjenne meg igjen i Bergens gater som jeg selv hadde levd mitt liv i der på tv-skjermen.

☾ Disney. Jeg tror jeg hadde hele samlingen med Disney-filmer, og det gikk aldri én eneste dag uten at jeg så på en av dem. Jeg elsket Alice i Eventyrland, Snehvit og de syv dvergene, Pocahontas, Askepott, Løvenes konge, Pinocchio, Tornerose, Mulan, Ringeren i Notre Dame, Lady og Landstrykeren, 101 dalmatinere, Aristokattene, Jungelboken, Mesterdetektiven Basil Mus, To gode venner: Todd og Copper, Den lille havfruen, Skjønnheten og udyret, Aladdin og Tarzan. Disney-filmer er generelt bare helt fantastisk. Jeg elsket alt ved dem, og kanskje spesielt all den fine musikken. Slik som for eksempel Farger i en vind fra Pocahontas og Du har blitt mitt barn fra Tarzan. Så fine.

☾ Klistremerkeøredobber. Jeg husker jeg likte spesielt godt de gule halvmånene og de rosa hjertene. Jeg husker også at en venninne av meg en gang klarte å svelge og sitte en fast i halsen, og da var det bare å dra på Legevakten alle sammen.

☾ Barbiehuset mitt. Jeg husker jeg hadde et skikkelig gigantisk barbiehus. Det var nok over 1. meter høyt og tredobbelt så bredt som meg selv. Det var virkelig helt fantastisk fint. Bil, hest og kjerre og fine møbler i pastellfarger hadde jeg også til, samt en stor takterasse på toppen. Pluss en stor rosa koffert med minst tretti barbiedukker i. Jeg husker jeg likte spesielt godt en havfrue med glitrende drakt og enormt langt hår. Til og med lengre enn dukken selv.

☾ Hits for Kids. Disse albumene inneholdt jo alt det beste. Spice girls, Aqua, Britney Spears, Christina Aguilera, Vengaboys, A1, S Club 7, Backstreet Boys, E-Type, NSYNC, ja, egentlig alt. Jeg husker spesielt godt enkelte låter som gikk igjen hos meg, slik som Spice Girls – Spice Up Your Life, Aqua – Lollipop, Eiffel 65 – Move Your Body, Bomfunk Mc’s – Freestyler, Opus X – Loving You Girl, Cher – Believe, Kim Lukas – All I Really Want, Lou Bega – Mambo No. 5, A*Teens – Floorfiller, Daniel Bedingfield – Gotta Get Thru This og Gigi D’Agostino – L’amour Toujours. 

☾ Fruktflasker med bruspulver i. Disse var en skikkelig stor favoritt, husker jeg. Surt eller søtt bruspulver i flasker formet som frukt. Jeg likte spesielt godt drueflasken. Den var så god, fin og farget i en ganske sterk lillafarge.

☾ Barne-TV. Både tidlig på morgenen og litt senere på kvelden. Jeg elsket Lilly’s Butikk, Sesam Stasjon, Portveien 2, Mummitrollet, Kykelikokos, Huset med det rare i, Mumfie, Flukten fra Dyreskogen, Muldvarpen og Noahs Dyrebare Øy.

6654368899_9bd3ed82cc_b9 AV DINE BESTE TV-SERIER.

☆  Game of Thrones er virkelig den beste serien som noensinne har blitt produsert. Det er nok ikke uten grunn at den har fått hele 9,5 i rating på IMDB. Jeg har faktisk ikke ord. Ingen over, og ingen ved siden av. Enkelt og greit.

☆ True Detective er en ganske annerledes og mystisk serie egentlig, og jeg bare elsker stemningen og skuespillerne.

☆ Breaking Bad er så utrolig bra at jeg ikke har ord. Den har egentlig alt. Elsker virkelig også Walt og Jesse. <3

☆ Sherlock er ganske enkelt veldig unik. Så utrolig fantastiske skuespillere, veldig bra handling, god spenning, fantaaastisk humor og Londons fine gater i tillegg. Bedre enn dét blir det jo bare ikke.

☆ Twin Peaks er en ganske spesiell serie det er litt vanskelig å beskrive, men den er så vanvittig bra. Jeg har faktisk ikke telling på hvor mange ganger jeg har sett den hittil i livet. Synes forresten Bob er skikkelig skummel. Haha. 

☆ Skins er den beste tenåringsserien. Den er bare så utrolig estetisk, morsom, fin og vond på en og samme tid. 

☆ Dexter er utrolig spennende. Jeg elsket aller mest de fire første sesongene, men resten er også veldig bra. Han som spiller Dexter spiller faktisk også i en annen favorittserie jeg har: Six Feet Under. Den måtte bare snikes inn den også. 

☆ American Horror Story er en utrolig sær serie, og minner egentlig ikke om noe jeg har sett tidligere. Jeg har hittil bare sett de to første sesongene, men de elsket jeg. Så utrolig spesielt og merkelig og rart. Den skiller seg virkelig ut. 

☆ The Walking Dead trodde jeg aldri at jeg skulle like, for jeg hater egentlig alt annet som inneholder zombier og den slags, men det viste seg faktisk å være en utrolig bra serie. Veldig mye spenning og bra karakterer. <3 Daryl <3

5517690855_78f7414cda_b (1)10 TILFELDIGE FAKTA OM DEG.

♀ Jeg er enormt fascinert av universet, og drømmer av og til om å kunne bosette meg på Mars og bli der livet ut. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir litt misunnelig for hver gang han nordmannen som fortsatt er med i Mars One kommer videre til en ny runde. Tenk å få lov til å bo på Mars. Reise ut i universet og se jorden bli mindre og mindre bak deg.

♀ Noe av det som interesserer meg aller mest her i verden er psykologi og mennesker generelt. Hvorfor vi utvikler oss til å bli akkurat de personene vi blir og hvordan empati fungerer og hvorfor det er så viktig. Sånne ting. Det er jo så enormt mye som spiller inn på absolutt alt. Gener, miljø, bakgrunn og oppvekst, blant annet. Derfor synes jeg det er så viktig å ha et åpent sinn, ikke dømme og være bevisst på at alle mennesker er som de er for en grunn.

♀ Jeg er pinlig lettrørt. Det skal bokstavelig talt ingenting til. Bare en eller annen kraftfull melodi sniker seg inn i en eller annen film kan det være nok til at jeg kjenner hårene på armene reise seg, kroppen bli berørt og øynene småblank. Bare jeg hører introen til Game of Thrones er slaget egentlig tapt. Noen ganger må jeg bare le av meg selv mens jeg puster lettet ut over at ingen, heldigivis, andre enn meg selv kan se meg i slike øyeblikk. Jeg føler meg ofte skikkelig, skikkelig teit, men kroppen reagerer vel som den reagerer.

♀ I løpet av barndommen tror jeg at jeg må ha utforsket nesten alt av aktiviteter som var. Jeg har blant annet gått i jentebuekorps, kirkekor, turn, innebandy, badminton og alle de ulike dansesjangrene som eksisterer. 

♀ Som tenåring var jeg en ganske ekstrem hypokonder, og hypokondri er faktisk en av de mest utmattende lidelsene jeg har hatt. Det å leve hver éneste dag med dødsangsten langt opp i halsen gjør noe med en. Jeg var helt, helt sikker på at jeg skulle dø hver eneste dag, og ofte var jeg redd for å legge meg når kvelden kom fordi at jeg virkelig trodde at hjertet mitt skulle slutte å slå i løpet av natten og at jeg aldri skulle få våkne opp til en ny dag igjen. Jeg tenkte konstant på alle jeg ikke hadde lyst til å forlate enda og alt jeg aldri fikk gjort. Hvor mye folk enn liker å spøke med hypokondere, er det faktisk en veldig reell og vond lidelse. Jeg unner absolutt ingen å kjenne så sterkt på angst tjuefire timer i døgnet.

♀ Jeg leter alltid etter hverdagsmagien i alt. Jeg lever litt som om alt er magisk. Det at vi faktisk eksisterer. Det at vi kan lytte til deilig musikk. Det at det er mulig å fange et øyeblikk ved hjelp av et kamera og i ettertid kunne se på det år etter år om man vil. Det at det finnes stjerner som eksploderer. Det at vi kan tenke, føle og lagre minner. Det at vi faktisk bor i et univers. Ja, alt. Det finnes egentlig ingen begrensninger. Det er kanskje litt klisjé, men livet er jo egentlig helt absurd og utrolig dersom man virkelig setter seg ned og begynner å tenke over alt sammen.

♀ Oliven og store sylteagurker har siden jeg var liten vært min absolutte favorittsnack. Jeg spiste alltid rundt cheeseburgeren på McDonald’s på akkurat samme måte som jeg spiste rundt egget på skoleboller, for sylteagurken var jo selve høydepunktet. På nyttårsaftener satt jeg også ofte med en gigantisk pose med oliven i fanget foran TV’en og knasket heller på dem fremfor godteriet jeg hadde samlet inn da jeg gikk julebukk. Jeg er like glad i det fortsatt, og ofte kan jeg steke meg noen sylteagurker eller ta frem et glass med oliven og spise det som godteri.

♀ Jeg elsker å bli fortalt gamle familiehistorier. Jeg elsker generelt å høre om livet før jeg selv ble født slik at jeg kan forestille meg hva slags liv familien min har levd. Både om fint og vondt. Jeg vil på en måte bli kjent med livet før meg. Sette meg inn i hva menneskene jeg er glad i har vært gjennom. Bare bli kjent med historien, egentlig.

♀ Da jeg var liten var jeg redd for veldig mye rart, slik som for eksempel å svelge min egen tunge.

♀ Ofte dagdrømmer jeg om alle menneskene som finnes dere ute og hva de gjør på akkurat her og nå. På alt som skjer samtidig i denne enorme verdenen. På alle følelsene som blir kjent på og alle øyeblikkene som blir delt folk imellom. På mennesker jeg aldri har møtt og som jeg tror kunne blitt min beste venn. Funderer på andre der ute som ikke har et ansikt for meg og som egentlig bare er en tanke i mitt eget hode. Hvor er de? Hva gjør de på? Hvordan har de det? Sånne ting.

// Liste delvis lånt av Mariell og delvis laget selv.