Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggere








I dag skinner solen sånn som den egentlig har gjort i ett de siste ukene, og jeg har lyttet til Marilyn Monroe igjen og igjen og igjen. Jeg hørte den for første gang i går, og merkelig nok falt jeg ikke for den før jeg hørte den for andre gang. Spesielt godt liker jeg refrenget, og da klarer jeg faktisk ikke å sitte stille. Pharrell har det med å lage slike enkle gladsanger man bare må synge og danse til, og som ikke minst passer utmerket godt å høre på en solfylt dag på verandaen med noe godt i glasset og en saftig vannmelon i hånden som klisser til fingrene. Ha en superfin lørdag, dere.

Skjermbilde 2014-06-06 kl. 22.40.08

“Imagine there is a bank account that credits your account each morning with $86,400. It carries over no balance from day to day. Every evening the bank deletes whatever part of the balance you failed to use during the day. What would you do? Draw out every cent, of course?

Each of us has such a bank. It’s name is time.

Every morning, it credits you with 86,400 seconds. Every night it writes off as lost, whatever of this you have failed to invest to a good purpose. It carries over no balance. It allows no overdraft. Each day it opens a new account for you. Each night it burns the remains of the day. If you fail to use the day’s deposits, the loss is yours. There is no drawing against “tomorrow”. You must live in the present on today’s deposits. Invest it so as to get from it the utmost in health, happiness and success.

The clock is running. Make the most of today.

To realise the value of one year, ask a student who failed a grade.
To realise the value of one month, ask a mother who has given birth to a premature baby.
To realise the value of one week, ask the editor of a weekly newspaper.
To realise the value of one hour, ask the lovers who are waiting to meet.
To realise the value of one minute, ask a person who just missed a train.
To realise the value of one second, ask someone who just avoided an accident.
To realise the value of one millisecond, ask the person who won a silver medal at the Olympics.

Treasure every moment that you have. And treasure it more because you shared it with someone special enough to spend your time with. And remember time waits for no one.

Yesterday is history. Tomorrow is a mystery. Today is a gift. That’s why its called the present.”

- Marc Levy, If Only It Were True

Skjermbilde 2014-06-01 kl. 20.50.04

1. Jeg og en venninne har vært fullt opptatt med å arrangere babyshower for en felles venninne av oss som venter en liten jente i august, og sluttresultatet synes vi faktisk ble ganske så bra. Vi har vært på babyshopping, kjøpt inn rosa pom poms, rosa tåteflasker med muffinsfigurer på som vi fylte med rosa godteri, rosa såpebobleflasker, rosa bordpynt formet som smokker, masse rosa ballonger, fargerikt banner og alt mulig annet. Jeg laget også min første bleiekake som jeg dekorerte med en rosa bamse på toppen, rosa silkebånd og en slikkepinne med ordene “I love you” på. I tillegg til alt annet klarte jeg ikke å begrense meg da jeg skulle kjøpe gave, og jeg endte opp med så utrolig mye fint. Blant annet flere rosa og hvite kosedresser i velour og fleece med bjørneører på, de skjønneste bodyene, fine luer, myke kosebamser og søte smokker, og det ble selvsagt pakket inn i rosa polkadot papir med rosa silkebånd rundt. Det ble litt av en rosa dag, men så er det jo sånn det skal være. Vi koste oss masse med pynt overalt, gaver, godteri, muffins, cakepops og saft. Alt i rosa, såklart. Også gikk det jo selvfølgelig ultralydbilder på rundgang. Annette var i hvert fall utrolig fornøyd og ikke minst takknemlig, og det var jo akkurat derfor vi la så mye i det. Det er virkelig en sann glede i det å glede andre, og både Annette og den lille prinsessen hennes fortjente kun det beste. Ble litt mye kliss og rosasnakk nå, men det var virkelig utrolig fint og både arrangere og holde selve babyshoweret. Og etter at folket var gått satt selvsagt jeg og Solveig oss godt til rette i sofaen med rødvin og popcorn og skålte for en fin gjennomføring av planen vår.

2. Jeg har kost meg med True Detective, Game of Thrones, Bates Motel og Friends. Nå som jeg er ferdig med True Detective merker jeg hvor bra og særegen den serien egentlig var. Jeg kommer virkelig til å savne introen, karakterene, stemningen og alle de filosofiske tankene til Chole (spilt av flinkeste og kjekkeste Matthew McConaughey). Ellers var det helt fantastisk å starte på Game of Thrones igjen, og jeg tror kanskje det må være min absolutte favorittserie. Den er bare helt unik rett og slett, og jeg får nesten frysninger når introen står på og jeg vet at den neste timen kommer til å bli så enormt bra og ikke minst tilbrakt i en helt annen verden.

3. Det har vært helt enormt mye fint vær i Bergen i det siste, og jeg har virkelig storkost meg masse på hytten i godt selskap med god grillmat, avslapping nede ved havet, iskald solo og kasting av ball med verdens fineste hund.

4. Jeg har skaffet meg den mest geniale appen noensinne; EbokBib. Det er rett og slett en app hvor man kan låne bøker fra ulike biblioteker rundt omkring i Norge helt gratis, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg kan lese hvor som helst og når som helst enten på iPhonen eller iPaden min. Jeg liker fortsatt best vanlige bøker, men jeg har fått lest mye som jeg ellers aldri ville ha kjøpt og dermed heller ikke lest. Jeg har allerede fått lest 22 romaner, diktsamlinger og novellesamlinger på bare 2 uker, og det er ikke så veldig likt meg ellers. Jeg får rett og slett lest enda mer enn før fordi alt er så lett tilgjengelig. De jeg endte opp med å like aller best var Til Jacobs forsvar, Å holde pusten, Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?, Elle Melle, Kule kidz gråter ikke, Det skulle vere sol og vi skulle reise til Lodz, Bare en time til, Smertehimmel, Der vi gøymer løyndommar, Det ble Bud og Eg treng tid til å sakna deg. Jeg har også fått lest litt vanlige bøker, slik som for eksempel Divergent. Den elsket jeg. Jeg tror absolutt at dette kan bli “det nye” Hunger-Games. Gleder meg helt vanvittig til å se filmen, ettersom to veldig sentrale roller faktisk skal spille hovedrollene i filmatiseringen av John Green’s The Fault in Our Stars også.

5. Jeg har hatt en helt strålende 17. mai. Solen skinte og jeg, onkel, tante, mannen og barna hennes koste oss masse hos mormor. Vi spiste rundstykker med laks og eggerøre, roastbiff, reker og alt annet godt, i tillegg til rømmegrøt, jordbær med vaniljesaus og masse forskjellige kaker. Senere på dagen ble det selvsagt champagne og litt avsalpping ute i det fine været.

6. Jeg har sett den beste filmen på lenge; Dallas Buyers Club. Det er jo ingen hemmelighet at jeg virkelig elsker Matthew McConaughey, og denne filmen fikk han jo faktisk Oscar for for ikke så lenge siden. Ellers synes jeg at de beste rollene hans faktisk er de hvor han ikke spiller “den kjekke” slik han tidligere har gjort, for i både True Detective og Dallas Buyers Club har han med vilje blitt gjort “styggere”, noe som igjen viser at han er langt mer enn bare fin å se på. Jeg liker han først og fremst aller best for personligheten, talentet og karakterene han spiller, og utseendet er på en måte bare et stort pluss i min bok. Uansett så kan jeg virkelig anbefale denne filmen.

7. Jeg har lyttet til og oppdaget enormt mye fin musikk som virkelig har fått meg til å føle meg så himla mye bedre på de mørkeste dagene. Jeg har funnet tilbake til gamle skatter jeg forbinder med fine minner og gode stunder, i tillegg til at jeg også har funnet nye skatter. Jeg har ellers også følt meg veldig nostalgisk og mimret tilbake til blant annet 90-tallet, Grease og Dirty Dancing. Jeg blir automatisk glad av å høre på den type musikk, og jeg har laget flere lister jeg tror vil hjelpe på humøret på dager det ikke er helt på plass.

8. Ellers har jeg kost meg med en del deilig alenetid og lange hjemmespa, spist hjemmelaget tapas, vært hos psykologen, laget vaniljemuffins med perfekt smørkrem, kost meg med masse iskaffe som er noe av det beste jeg vet for tiden, hatt litt kvalitetstid sammen med mamma, spist masse sommerkål, vært i bursdagsbesøk og nytt synet av mange fine solnedganger.

Hva har vært fint med din mai måned?

De siste ukene har jeg så og si ikke lyttet til annet enn Sia sin nyeste låt Chandelier, og den er virkelig bare så fantastisk at jeg blir nødt til å dele den her til tross for at de fleste av dere helt sikkert har hørt den fra før av. Den blir lagt ut overalt for tiden, og det synes jeg er så himla velfortjent. Låten er utrolig vakker og kraftfull, og videoen er jo bare helt utrolig særegen og fin på en litt rar måte. Love it.

9333019712_0d6d0d0cdc_b

We all wanted that high school sweetheart.
We wanted to be young in the fifties
with meatloafs and sock hops
and lawns so perfect
they looked like Clark Gable was kissing them.

3776153393_1c01591f60_b

We wanted to be thirteen and alive
and meet a girl that was thirteen and alive.
To walk with her past the grandstands.
To sit and hold hands with, to sit and talk with,
to sit and kiss with, to sit and sit with
like this was something you lost and found.
But that never was.

9239693962_751c7c91e7_b (1)

We once wanted to be poor but not too poor.
To connect this country like Kerouac and thumbs
pulling small town waitresses
into back seats and trailer parks homes
where the two of you would find passion expanding
between the locking of your bones
until morning would come to find you out on the road
with your pockets empty except for your hands.
But your hands would be overflowing with your soul.
But that’s not what happened.

4390894348_3cb9c6c854_b

We once climbed into bed as though between the sheets
was a valley where dinosaurs still lived.
And how we would explore them with a flashlight
catching these triceratops and brontosauruses.
But even he was opened with the dripping teeth of reality.
With the smoke that rose out of the homes
on the corners we once climbed through -
the streets and footballs with which we once threw -
the school desks upon which we once drew -
the windows that sat open,
through which we once flew.
And the outside world of parking spaces and dead friends
came flooding on in, and we forgot what we wanted
and became what we become.
Waitresses and bartenders.
City employees and temp positions.
We are junkies and one-kiss poems
and we cry the stars.

4361955461_115dbd5d26_b

As we write our scars
on dumpsters and electric boxes -
because the only thing we can hear is our hearts
and the streets are the only ones listening
to this blood that breaths through the letters we leave.
We dream to rise out of these burning buildings,
but instead we get buried somewhere beneath them.
Because I know my life is like some high school kid’s notebook -
that kid who goes back and forth between school and home,
stacking the letters and the pictures too close
for anyone outside of his own imagination to read
because it’s through the ink that his heart beats,
that his heart breathes -
and we all wanted to pass these notes -
check if you like me
check if you don’t
check if you’ll date me
check if you won’t.
Because we all wanted the love songs to be true.

And we all once loved dinosaurs.

And we wanted the stars to hold our hands -
to lick the teeth
to fuck us
but they ended up fucking us.

10782869796_b8da081124_b

So let you smiles twist.
Like my heart dancing precariously
on the edge of my finger tips,
staining them like that same high school kid
licking his thoughts using his sharpie tip
writing, “I was here.”
I was here, motherfucker.
And ain’t none of y’all can write that
in the spot that I just wrote it in.
I am here motherfucker
and we all here motherfucker
and we all motherfuckers motherfucker.

4523411238_254de9abc6_b

Because every breath I breath brings me closer
to the day when my mother will die.
And every breath I take
takes me a second further
from the moment she caught my father’s eye.
And every word I carry
is another stone to put into place
in the foundation I’m building to ease the days
and help erase something I never saw -
what all of us wanted and what none of us got -
what we all had and have and what we all forgot -
that we all wanted to be something -
that we all became something.
And it may not be what we once thought it would be,
but something is still something
and like some cats say,
something’s better than nothing.
Feet are smarter than an engine,
and dreams are stronger than thighs.
And questions are the only answers we need
to know that we are as alive
as a time when I held the mind of a child asking:
Why is 2 + 3 always equal to 5?
Where do people go when they die?
What made the beauty of the moon -
the beauty of the sea?
Did that beauty make you?
Did that beauty make me?
Will it make me something?

Will I be something?

Am I something?

3658866970_9b863f1e0a_b

And the answer comes:

You already are.
You always were.
And you still have time to be.

- Anis Mojgani, Here Am I

Denne låten får meg i skikkelig sommerstemning, og jeg synes videoen er så utrolig fin. Jeg får lyst til å lytte til den en solfylt dag kjørende på en lang landevei med vinduene nedrullet og vind i håret, eller mens jeg sitter på et fly til et helt nytt og spennende sted og beundrer og fascineres av alle de fine skyene og at det faktisk er mulig å sitte så langt oppi himmelen og se utover på den måten.