I løpet av de to siste uken har jeg virkelig forelsket meg i tv-serien Skins. Og enda mer har jeg forelsket meg i den søte og smårare karakteren Cassie. Hun er såå herlig. Hun sier det som faller henne inn, og det blir ofte veldig rart mye av det. Men det er liksom det som er sjarmen hennes. Hun er alltid veldig smilende, og ja. Hun er en karakter jeg liker skikkelig godt. Bare trist jeg er ferdig med Sesong 2 og om ikke lenge, og da er det farvel til Cassie og resten av den gjengen.
- Oh wow, I was really… I didn’t eat for three days so I could be lovely.
- You like me. You like me. Look up, if you like me. Look up, if you like me.
- Do you know what hurts most about a broken heart? Not being able to remember how you felt before… Try and keep that feeling, because… If it goes… You’ll never get it back.
- Yeah, erm, wow, lovely… No. But, I like that you’re funny looking, it’s cute. Like wow, man.
- Love is, like, really important. It’s good to be loved. Even if it’s only for one night.
- In some ways I love everything. It’s less… Less of a thing than like, less distinct, less particular. I like the things I like but I love everything. There’s more choice in like, because even the worst things have things to love in them.
- You go through so much information in the course of every day. But it’s up to you how you interpret it.
- I always wished I could be a Russian Doll. A red one. With a big pair of bright blue eyes and painted on eyelashes and pink rosy cheeks. Really rosy. And my mouth would be painted on red like a bow. I’d have a flower on my chest – a rose – and two small little hands by my side. And then I could be un-wrapped; two, three, four times until I was small. Really small.
- Oh wow. I mean you see it’s like nobody’s fucking business and it’s not exactly like anybody cares so.
- Carrie Ainsworth










































































