Når man får de følelsene som er så bra at man skulle ønske man kunne overført de eksakt samme til noen andre, da føles ting fint. Sånn som når man sitter bak et flyvindu og titter ned på byer som ikke lenger ser ut som byer. Sånn som når man ser introen til favorittserien sin og hårene på armene reiser seg. Eller sånn som når man hører på musikk som virkelig får kropp og sinn til å tenke og føle sånn som lite annet kan få frem på samme måte. Sånn har denne låten fått meg til å føle det i noen måneder allerede nå, men jeg går aldri lei. Den er bare så utrolig avslappende og vakker.