Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv






Arkiv for kategorien 'Om tanker og følelser'


I natt lytter jeg til avslappende musikk og tenker minst tusen tanker.
Jeg tenker på hvor stor verden er. På at jeg ikke burde la andre mennesker få bestemme hvordan jeg skal føle meg. Om jeg bare er et naivt menneske som prøver å lete etter det gode i absolutt alt. På hvor min plass her i verden er.
Jeg tenker på hvor mange oppsparte tårer det egentlig eksisterer i kjertlene innunder øyelokkene mine. At den rareste følelsen jeg har kjent på er følelsen av et dødt menneskes kalde hud mot min egen. En hud som en gang var varm.
Jeg tenker på at følelser ikke er farlig, men at de likevel kan være helt jævlig. At jeg ofte har villet sove fordi at det gjorde for vondt å være våken. At jeg alltid har et smil om munnen uansett hvor fort hjertet mitt løper.
Jeg tenker på de tusen tankene alle menneskene jeg kjenner bærer med seg i løpet av en hel dag. At jeg aldri vil få vite mer enn kanskje bare én prosent av dem. At det er så mye vi tenker og føler kun for oss selv i det stille.
Jeg tenker på at mennesker automatisk tenker samtidig som de snakker med meg. På at jeg aldri vil få vite eksakt hva andre mennesker egentlig tenker om meg når jeg deler en mening eller en følelse. At det er så mye vi tenker på samtidig som vi fører en samtale med noen. Så mye som foregår inni hodene våre uten at vi uttrykker det.
Jeg tenker på hvor mange hjerteslag det til sammen er som vandrer ved siden av hverandre og rundt hverandre i sentrum en lørdags formiddag. Alle med et liv og en bevissthet. Tanker og følelser. Opplevelser og inntrykk. Familie og venner.
Jeg tenker på at mai er de japanske kirsebærtrærnes måned. At jeg gleder meg som et barn til de blomstrer for fullt og gjør sentrum og gatene i nabolaget mitt rosa og eventyrlig. At de er noe av det vakreste i hele verden.
Jeg tenker at det er på tide å ta opp igjen tapte interesser. Jeg vil fotografere. Jeg vil skrive. Jeg vil tegne. Jeg vil alt.

Jeg tenker på at jeg har hatt fire år med høst i hodet, og at hjernen min endelig føler seg klar for sommeren som kommer.

7027341273_648fbb9d73_b
Det er så mye jeg har lyst til å dele, men ordene sitter på en eller annen måte litt fast i tankene og i halsen og i fingrene.
Hver gang jeg deler noe personlig, enten det er skriftlig eller til et levende ansikt, sitter jeg alltid igjen med en følelse av å ha sagt for mye. Sagt for mye som i at jeg bare burde holdt det for meg selv i stedet.
At det hadde vært det tryggeste å gjøre. At nå har jeg gjort meg selv sårbar. At nå har jeg gitt et annet menneske mulighet til å dømme meg og mine innerste tanker og følelser. Si sin mening på dem og mitt liv. Min personlighet.
Jeg blir redd for at andre skal tenke at jeg er svak. Teit. Dum. Mindre verdt.
Jeg blir redd for at andre som kanskje ser på ting annerledes enn meg skal endre hele sitt syn på meg.
At én enkelt mening, tanke eller følelse skal resultere i at noen ser på meg på en helt annen måte enn tidligere.
At de vil basere hele sitt inntrykk av meg på denne éne tingen jeg bare burde holdt munn om.
Gjerne fra positivt til negativt. Nå har jeg ødelagt alt, tenker jeg.

At det kun er dette éne som skal telle.
At det kun er dette éne hele meg skal baseres på.
Jeg er redd for at noen skal se på meg med andre øyne.
Jeg er redd for at noen skal endre sine følelser i forhold til meg.
Og jeg er redd for å bli sett på med himlende øyne bare av å fortelle om at jeg er redd for det.

Jeg blir så uendelig sliten av og aldri få ut et eneste ord av det som kverner bak pannelappen.
Jeg føler meg svimlende kraftløs og hodet er så bedøvende tungt.
Halsen føles tørr og irritert av alle ordene som stopper opp der.
Ordene kan gjerne lure seg ut av hjertet mitt i forkledning av følelser.
Trenge seg inn i hjernen og tvinge seg selv til å bli tenkt, men videre kommer de ikke.
De stopper opp før leppene mine får skilt seg fra hverandre.
Før munnen min får gitt lyd fra seg.
De ligger bare like under huden og murrer.
Skriker. Bråker. Stikker. Kveler. Hyler. Forstyrrer.
Vokser seg stadig større og sterkere. Mer plagsom.
Lager sår i pusterøret og en kløende følelse i brystkassen.
En ubehagelig tomhet i hele kroppen og et verkende hjerte.
Et sukk. To sukk. Men ingen lettelse.

Det gjør vondt å holde alt inne.
Kun for sine egne tanker til å registrere.
Kun for sine egne ører til å høre på.
Kun for sine egne øyne til å se bokstavene av.
Kun for sin egen munn til å uttale ordene i låste rom.

Det har blitt litt vanskeligere å puste uanstrengt.
Det er som om luften lekker ut av meg som på en ballong med hundrevis av små hull i.

Jeg har alltid vært redd for å bli sett.
Jeg har alltid vært redd for å ta plass.
Si noe jeg ikke kan få usagt. Noe jeg ikke kan ta tilbake.
I dét ordene blir sagt høyt vil det være for sent.
Det er vanskelig å vite om det man sier blir lyttet til med empati eller sympati
eller kanskje ingen av delene. Om det blir tatt på alvor eller bagatellisert.
Om man blir lyttet til med omtanke i øynene eller himlende blikk.
Om man blir lyttet til med nysgjerrighet eller likegyldighet.
Man kan aldri kontrollere andres evne til å forstå det du forteller.
Man kan aldri kontrollere om andre ser ting for det de faktisk er for dég
eller noe de selv finner opp i sine egne hoder.
Man kan aldri helt vite hva andre baserer sine meninger rundt deg på.
Om de baserer det på fakta eller noe de har fått for seg.
Om de baserer det på det du sier eller noe andre sier.
Om de baserer det på kunnskap eller noe de har hørt ét eller annet sted én eller annen gang.
Om de baserer det på dét som stemmer overens med din egen virkelighet
eller noe som virker logisk for deres egne ulike erfaringer.
Om de baserer det på dét som er din sannhet og ditt liv eller sine egne fantasier.
Og det er litt skummelt når det gjelder de litt mer vanskelige og sårbare tingene i livet.

Det er ikke meningen å være stille, men jeg er bare så redd for hva du skal tenke eller tro.

6902196801_4d14bc31bf_bI want to know your birthday and your parents jobs and if you ever heard them fighting or having sex and if you love your siblings and the worst fight you’ve ever gotten into and if you like one sibling more than the other and what you wanted to be when you grew up when you were seven and your dream vacation and the most embarrassing thing that’s ever happened to you and if you’ve been to therapy and if it helped and the hardest thing you’ve experienced and how you overcame it and if you like what you see when you look in the mirror and if you think appearances matter in a relationship or at all and your favorite movie and which books changed your life and the hardest you’ve ever cried and which grandparent you loved the most and if the words “We need to talk” make you sick to your stomach and why and which holiday is your favorite and which season and which color and if you like rain.

14646037250_ecdd6b08b4_bI want to know if you’re scared of dying and if you believe in God and if you have allergies and to what and what your favorite food is and restaurant and if you like to cook and whether or not you care about cleanliness and what your political views are and if you’re a feminist and your favorite flower and song and if you’d rather own a cat or a dog and if you’d shave off all your hair to give it to a little girl going through chemotherapy and where you’d like to live and honeymoon and what kind of gum and candy you like and what you act like when you’re mad and if you’d rather someone buy you silver or gold jewelry or neither and what clique you were in in high school and what you think your spirit animal is and which flower you’d be and who you admire and which traits you wish were more dominant and if you ever worry you’re a shitty person and what hurt you the most and why you ever thought you were worthless.

8557354863_59d36aa138_kI want to know how someone can make you feel better when you’re sad and if you prefer hugs or kisses and what your house looks like and what your dream car is and which celebrity you think lives the most tragic life and why you think people become so cold and what you think about nature versus nurture and if you believe in heaven and aliens and mermaids and reincarnation and The Bible and which feeling is your least favorite and what was the best day you ever had and what would be the best day and if you see yourself as the protector or one who needs protecting and how you deal with your pain and what you would do if you had 100 million dollars and if you think wealth affects people’s morals and what good you think writing is and if you could do it all over, would you and what would you change and what mistake was your biggest and which language you wish you spoke fluently.

11326233424_94c8b7858f_bI want to know how many people you’ve loved and if you loved the person you lost your virginity to and if you realize you’re remarkable and what your enneagram is and how you think we could improve the education system and what you think of people who commit suicide and if you think they’re selfish and what you say to them before they did it if you could and what your favorite memory of your childhood is and how you take your tea or if you prefer coffee and when you last wrote someone a handwritten letter and what the best gift you ever received was and what the best piece of advice was and when the last time you cried was and if you’re competitive about board games and which is your favorite and if you feel pressured to settle down.

Skjermbilde 2014-11-29 kl. 22.48.38I want to know what you notice first in a person and what your top three pet peeves are and if you have any phobias and what you’ve always wanted to do but don’t have the courage to go through with and what you do when you feel overwhelmingly sad and if you ski and if plastic surgery was 100% safe and painless, would you get it and where and why and where you think home is and if you think politeness is important and what you think of indecisive people and if you think there’s ever a reason to go to war and something that scares you and if you believe in therapy and what you want in life and what you look for in a partner and what you want to change about yourself and about the world and who you want to be and who you are. Just tell me who you are.

– I Want To Know You, The Wasted Generation // Jeg synes denne teksten er så utrolig fin og tankevekkende. Bare tenk på alt hvert eneste menneske i verden faktisk sitter inne med. Det er så mye vi kan spørre, lære og få vite om hverandre. Jeg skulle gjerne visst både smått og stort om så mange mennesker som mulig, jeg. Det er så enormt interessant å sette seg inn i andres liv, hverdag, tanker, følelser, opplevelser og synspunkt, og jeg kunne mer enn gjerne viet tiden min til å lytte til andres livshistorier og småhistorier. Fint.

7827893940_97ed374184_cUntitled-1

Jeg vet at du finnes. Et sted der ute; Der finnes du. Du som vil respektere meg for den jeg er. Du som vil oppmuntre meg til å være meg selv. Du som vil få meg til å føle meg så trygg i ditt nærvær at jeg vil tørre å slippe hemningene mine litt mer løs for hver dag som går; Tørre å befri meg selv, steg for steg, fra de enorme murene jeg med tiden har bygget rundt mitt eget hjerte; Tørre å rive meg litt mer løs fra min egen beskyttelse og vise deg mitt sanne jeg. Det ekte. Det usensurerte. Og du vil ikke la deg skremme.

3571430724_812d401eb3_bUntitled-10

Selv når jeg er på mitt verste, mitt mest sårbare, vil du fortsatt ikke la deg skremme; For i stedet for å glemme at du selv også har vært det i løpet av ditt eget liv, slik folk flest har lett for å gjøre, vil du huske. Du vil huske på at vi bare er mennesker, både du og jeg, og at livet ikke alltid kan være like rosenrødt. Du vil ha tro på meg, og du vil få meg til å tro helhjertet på ekte vennskap igjen; Få meg til å gi slipp på og glemme tanker som tilsier at det alltid vil ligge et svik å lure rundt ethvert dunkelt hjørne.

4412670867_d5909b13d5_b7255257262_7e46fe79b2_b

Du som aldri, ikke en gang i din aller villeste fantasi, ville kunne finne på å få meg til å føle meg like ubetydelig som et flyktig støvkorn, med hensikt. Du som i stedet for å få meg til å føle meg som et verdiløst menneske vil behandle meg ordentlig; På lik linje med alt og alle andre. Noe mer ønsker jeg meg ikke. Det er alt. Resten blir for meg bare bagateller; For vi trenger ikke å være likesinnede. Vi trenger ikke å ville det samme, like det samme, ønske det samme, tenke det samme, for vi kan lære av hverandre.

Untitled-296767540319_3269009d8c_b

Hvem er du? Hvor er du? Hva gjør du? Hva tenker du? Hva føler du? Hva liker du? Hva får deg til å smile, gråte, le? Jeg vet at du finnes. Jeg bare vet det. Og jeg gleder meg til å møte deg – én vakker dag. Forhåpentligvis snart.

4101636721_9215384180_b7322189664_648503d024_c6617454953_a21666b88a_b

«I was by myself for a pretty long time. I needed to do that. I think everyone that I know has wanted to do that or needed to do that at some point. I think when you spend enough time when it’s quiet around you and you don’t open your mouth for three or four days, there’s parts of your brain that can kind of rest. I think when we’re out in the world and we have to talk to people, we edit ourselves. You know, we have to like, act a little bit. As honest as we may be as humans, when we’re out here, we’re all kind of wearing mirrors on our faces. You know, constantly reacting to how to react to the people around you. And I think when you’re alone for a long enough time, you can feel a lot more peace.»–  Justin Vernon

6635273759_e7b89b634f_b4441911333_f6aa5120d7_b5778506566_08e55eb3a9_b

«Tenk deg at du må skade deg selv.

4805349242_1c4fd8652a_b

Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke, rosa, tannkjøttet, og at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenke på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark over øyelokket. Det gjør vondt, ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt.

6712502387_45a9a74fd8_b8096232809_9a723e6e64_c

Klarer du å tenke slik? At du skader deg selv? Prøv.

6931382713_8ac9d0fba4_b
Prøv å tenke at du trekker ned undertøyet ditt, at du løfter den ene testikkelen din, den venstre, ut av undertøyet, at du stiller deg ved bordet her, legger den forsiktig nedpå. Og at du løfter hammeren, slår til. Av. All. Makt.

Slik føles det.» – Johan Harstad, Ambulanse