En god venn er en som kommer inn når resten av verden har gått ut. En god venn er en som spør deg hvordan det går, og vil vite svaret. En god venn er en som unner deg suksess, og som mer enn gjerne holder lampen når du står i rampelyset. En god venn er en som får deg til å tro på deg selv, og at du har noe å komme med. En god venn er en person som du tør å være ærlig med. En god venn er en som gir deg gode råd, og som tar imot dine. En god venn er en som genuint bryr seg om deg, og som tar seg tid til deg og problemene dine. En god venn er en som vet alle dine dypeste hemmeligheter, uten at du trenger å bekymre deg for at de noen gang skal se dagens lys. En god venn er en som blir i livet ditt til tross for at det gjerne kan gå flere uker eller måneder mellom hver gang dere sees.

En god venn er en som bryr seg i både glede og sorg. En god venn er en som dropper en lørdag på byen for å være sammen med deg når du ikke har det så bra. En god venn er en som gir deg en klem selv om du ikke har sagt at du trenger det. En god venn er en som ser deg for den du er. En god venn er en som du kan støtte deg til når ting går galt. En god venn er en du kan fortelle alt til uten å føle deg dum. En god venn er en som får deg til å føle deg trygg. En god venn er en som forteller deg sannheten, selv om sannheten kanskje er det siste du vil høre. En god venn er en som du kan krangle med og likevel være glad i. En god venn er en som kun ønsker det beste for deg, og ingenting annet. En god venn er en engel som løfter deg opp igjen når vingene dine har glemt hvordan det er å fly.

En god venn er en som tror på deg, og som aldri gir deg opp. En god venn er en du kan være deg selv et hundre prosent rundt. En god venn er en som respekterer meningene dine, selv om dere kanskje er uenig i noe. En god venn er en du føler du kan lette hjertet ditt til uten å føle at du bare er til bry. En  god venn er en som virkelig forstår deg, og som aldri kunne tenkt tanken på å dømme deg for fem flate øre. En god venn er en som får deg til å le når du nesten hadde glemt hvordan det gjøres.  En god venn er en som snakker fint om deg, og som forsvarer deg når du ikke er der. En god venn er en du ser frem til å ha i livet ditt helt til du blir gammel. En god venn er en som tilgir når du gjør feil. En god venn er en som gir like mye som den tar. En god venn er en som vet alt om deg, og likevel liker deg.

Jeg har vært så heldig å ha mange slike gode venner i løpet av livet mitt, og en slik venn ser jeg på som et veldig sterkt forsvar. Har du funnet en slik god venn, har du funnet en skatt etter min mening. Anse deg selv som ekstremt heldig, og for all del: ta vare på vennen din.

“It’s the worst feeling in the world to love and hate someone, all at the same time. And it’s hard to watch things change when all you want is for them to stay the same. It’s funny but stupid how you want everything and nothing at the same time. It’s crazy when you want to let go, but you keep holding on. And when you want to move on, but you’re stuck right where you started. When feelings come and go and you can’t decide what you want. When you have so many things to say but you don’t know where to start. When you want them in your life so bad, but all you can, do is push them farther and farther away. It’s so hard to think back to how things used to be and look at it now and realize that things are different and they may never be the same. You tell yourself it’s not worth it, but if it really didn’t matter, you wouldn’t spend so much time thinking about it.”

Wow. Det er lenge siden jeg har kjent meg så igjen i en tekst sånn som jeg kjenner meg igjen i teksten overfor. Det er som om den beskriver alt jeg har følt i lang tid, og som om teksten er tatt ut fra mitt eget hode. For jo, det er virkelig den verste følelsen når du elsker og hater noen på en og samme tid. Det er ikke enkelt. For hvilken stemme skal du høre på? Den som sier at du skal fortsette å gi nye sjanser sånn som du alltid har gjort, eller den som sier at du bare skal gi slipp for godt? Hvordan vet du hvilken av stemmene som sitter inne med den riktige avgjørelsen? Skal du høre på hodet ditt som er slitent, lei av skuffelser og lei av å prøve, eller skal du høre på hjertet ditt som husker alt det fine og som prøver å holde igjen for alt det er verdt, til tross for at det samtidig gråter? Du går frem og tilbake. I det ene øyeblikket tenker du at nå, nå ordner det seg. Nå vet jeg hva jeg vil. Jeg vil gi det en ny sjanse, for jeg bare føler at denne gangen er annerledes. Nå blir det bra. Så kommer det plutselig en dag hvor du bare tenker at nei, dette går ikke lenger. Jeg er nødt til å slippe taket for min egen del. Du er så sikker på det du føler hver eneste gang, enten det er å holde fast eller gi slipp, så hva skal du gjøre?

Du føler ikke at det er noen vits i å prate om det heller, for hvor skal du starte? Og når skal det ta slutt? Det er jo så mye du vil si. Hadde du klart å få tankene dine ned på et papir er du sikker på at det ikke hadde blitt med verken en, eller to sider. Og hva om en person plutselig kom til deg å fortalte at de hadde så mye på hjertet – så mye de føler at er galt i forholdet deres at to sider med papir ikke er nok? Hvordan hadde du følt deg da? Den følelsen har du ikke lyst til å gi noen andre, for det har du verken samvittighet eller hjerte til. Enkelte ting sier du bare ikke, uansett, fordi at du ikke vil såre noens følelser. Samtidig er det enkelte ting du er nødt til å si for å få ting til å fungere, for ting vil ikke ordne seg dersom du ikke er ærlig og sier det du har på hjertet. Sier hva som er galt. Hva som må forandres på. Likevel får du ikke deg selv til å lette hjertet ditt, for du vil så gjerne ha dem i livet ditt. Kanskje vil ting en gang bli som før, slik det pleide å være? Samtidig prøver du å distansere deg  - skyve deg litt unna. Du forteller deg selv at du fortjener bedre, og at du er nødt til å ta et valg. Du prøver å overbevise deg selv om at du er klar for å gi slipp, og at du egentlig ikke bryr deg. For hvorfor skal du bry deg om noen som ikke synes å bry seg om deg? Sannheten er likevel den at du bryr deg så altfor mye – ellers ville du ikke brukt så mye tid til å tenke på det. Du prøver å si til deg selv at livet er for kort, og at alle fortjener en ny sjanse. Men så tenker du hvor mange sjanser trenger en person før de faktisk tar den til bruk? Er det verdt den smerten du påfører deg selv? Er det verdt at noen bringer frem det verste i deg? Er det?

Så hva gjør du? Hva gjør du når du er den eneste som gjør en innsats? Hva gjør du når den innsatsen du gjør aldri får en eneste takk? Hva gjør du når noen aldri viser takknemlighet? Hva gjør du når du blir tatt for gitt? Hva gjør du når noen bringer frem det verste i deg? Hva gjør du når noen hele tiden får deg til å kjenne på så vonde følelser som du aldri hadde trodd at du skulle føle på? Ja, hva gjør du da?

Har du noen gang opplevd den følelsen av å fortsatt elske en person som du egentlig ikke liker? Jeg tror nemlig på at man fortsatt kan elske noen – uten å like dem. For jeg har selv opplevd det. Du elsker gjerne vedkommende for den personen de pleide å være sammen med deg, og for hvordan de fikk deg til å føle det på et tidspunkt i livet. Du tenker tilbake på og smiler av alle de fine samtalene dere hadde sammen, og ikke minst minnene dere delte. Og det er det du husker. Det du husker så ekstremt godt. Det er det som gjør at du ikke klarer å slutte og bry deg om vedkommende. Alt det fine. Alt det fine dere delte, opplevde – og hadde sammen. Du elsker fortsatt vedkommende, og vil kanskje gjøre det for alltid. Men du klarer fortsatt ikke å like dem. Det er noe som stopper deg- til tross for alt det fine. Personligheten deres har kanskje forandret seg? Eller kanskje de har behandlet deg på en spesiell måte som du ikke klarer å glemme, uansett hvor hardt du enn prøver? Kanskje de har gått i en feil retning, og mistet seg selv på veien? Mistet den personen de en gang var? Eller kanskje de rett og slett bare har gitt opp både deg og alt de trodde på før? Det kan skje. Og det har skjedd meg.

/Have you ever experienced the feeling of still loving a person you really don’t like? I most certainly have. You probably keep loving them for the person they used to be when you were together, and for how they made you feel at some point in life. You think back and smile widely over all the great conversations you had and the great memories you shared. Because that’s what you remember most. That’s what makes you unable to stop loving them. All the wonderful things you shared, experienced – and had together. You still love them, and perhaps you’ll always do. After all, you have been trough lots of things together. But still, you just can’t seem to find it in your heart to like them – despite all the good. Their personality may have changed? Or maybe they have treated you in a special way that you can’t forget, no matter how hard you try? Maybe they have gone in a wrong direction, and lost themselves on the way? Lost the person they used to be? Or maybe they just simply have given up on you and everything they belived in before? It can happen. It happend to me.

“Aldri la noen bli en prioritet i livet ditt dersom du bare er et alternativ i deres” er et av mine favorittsitater, men dessverre et sitat jeg foreløpig ikke har levd spesielt etter selv i årene som har gått. Jeg har i løpet av livet gjort mange personer til min prioritet når jeg ikke har vært en av deres, og deres behov og ønsker kom ofte først. Før mine egne, til og med. Jeg sluttet å tenke på meg selv, og for å være helt ærlig er det noe av det dummeste jeg har gjort. Selvsagt er jeg den dag i dag glad for den livserfaringen jeg har, og alle leksene jeg har lært, men det at jeg har prioritert andre som kun har hatt meg som et alternativ har fått konsekvenser. Konsekvenser som i at andre gjerne ser på meg som en som er der uansett hvilken oppførsel jeg blir møtt med, og som gir og gir, til tross for at jeg aldri får noe tilbake. Konsekvenser som i at jeg den dag i dag føler at jeg er et alternativ for omtrent alt og alle. Jeg vet ærlig talt ikke hvem av vennene mine som ser på meg som en av sine prioriteter, og det er ingen fin følelse. Det må to personer til i hvert og et forhold for å få det til å fungere og blomstre til noe vakkert, både i vennskap – og kjærlighetsforhold, og når det kun er den ene parten som gjør en innsats er forholdet egentlig ganske dødt. Følelsen av at man er nødt til å jage etter en person for å få dem til å bli en del av livet ditt er en av de verste følelsene som finnes, og ingen unnskyldning er god nok for å få noen til å føle at de er nødt til å jage etter deg. Jeg har latt mange personer behandler meg dårlig i løpet av livet, og jeg har lært. Lært at det ikke er verdt det. Ikke verdt å samle på. Det er erfaringer jeg ikke ville vært foruten, ettersom man er nødt til å feile før man lærer sin lekse, og det aller beste er å la disse personene gå og slutte å kaste bort verdifull tid. For det er jo nettopp det man gjør dersom man fortsetter å prioritere disse personene. I tillegg er det ikke du som skal lære disse personene hva det vil si å ikke være egoistisk og selvsentrert – det er noe de selv er nødt til å finne ut av. Og tro meg, det finnes nok av uvitende, sårende, egoistiske og narisisstiske vesener der ute i verden som ikke er verdt din tid.

Livet er for kort til å kaste bort dyrebar tid – og energi på å gjøre noen til din prioritet når du ikke engang eksisterer på deres liste over prioriteringer. Vi burde kun bruke vår tid – og energi på mennesker som er villig til å gjøre den samme innsatsen som vi selv er. Jeg har ofte tenkt over hvor mye dyrebar tid jeg selv har kastet bort på enkelte hvor vedkommende ikke engang er klar over hvor hardt jeg har jobbet med hensyn til å få ting til å fungere. For min del er mønsteret i ferd med å endres – jeg kommer ikke lenger til å godta slik behandling. Absolutt alle og en hver fortjener å føle seg elsket og respektert – også jeg. Og du. Ikke godta mindre enn det du fortjener, og velg bort de som kun bryr seg om seg selv og at sine egne behov blir møtt. ”Et forhold bør utfylle, ikke komplisere” er det noe som heter, og alle mennesker fortjener å få den gleden av og oppleve et slikt forhold til en person hvor man vet at man er en prioritet for dem. Jeg har opplevd den gleden før, og det er en ordentlig fin følelse.

Aldri la noen være din prioritet mens du lar deg selv forbli deres alternativ. Ikke gjør deg selv til et alternativ, engang. For hvorfor skal du prioritere én, eller flere personer, som du selv kun er et alternativ for? Ingen fortjener det, og den vonde følelsen det gir unner jeg ikke engang min verste fiende. Ta en titt på menneskene i livet ditt. Familie, venner, kolleger. Alle, egentlig. Er du omringet av personer som gjør deg glad? Som får deg til å føle deg elsket? Som støtter deg? Som du vet at bryr seg, og som har deg som en prioritet i livet ditt? Eller er du omringet av personer som får deg til å føle deg mindre verdt? Som har en nedverdigende oppførsel og tone overfor deg? Som du er nødt til å jage etter? Som aldri viser at de bryr seg, og hvor du kun er et alternativ i livet deres? Dersom du har én, eller flere, personer i livet ditt som passer til sistnevnte beskrivelse – kutt dem ut. Du kan nemlig ikke tvinge en person til å behandle deg riktig uansett hvor mye du prioriterer dem i hjertet ditt. De er nødt til å ville det selv. Start i stedet med å behandle deg selv riktig og ta avstand fra slike personer. Vær ærlig med deg selv og stopp å lage unnskyldninger for dårlig oppførsel. Det er ingen vits i å beholde en slik negativ energi i livet sitt, for det finnes også mange takknemlige mennesker der ute som aldri ville fått deg til å føle det slik. Det er disse menneskene du bør omgås. Gjør deg selv til en prioritet helt til noen som er verdt din tid – og energi kommer inn i livet ditt.  Og tenk hvilken forskjell det vil utgjøre i livet ditt når du kun er omgitt av de som bringer frem det beste i deg. Tenk på det.

Dersom du selv har blitt tatt for gitt og kun vært et alternativ i en persons liv når du selv har prioritert vedkommende, fortell meg gjerne om det – og hvordan du håndterte situasjonen.

/”Never let someone be your priority, while you remain their option” is one of my favorite quotes of all time. There is so much truth in it. Personally, I have often been taken for granted by people I have had as a priority in my life, and that is something that I don’t wish for anyone else to feel. I have learned my lesson, and I will never make that same mistake ever again. If you feel that way towards someone, do your best to get yourself out of it. There is no use in drawing yourself in this negative energy. Find others that appreciate you for who you are in stead. Others that have genuine feelings for you. Make yourself a priority till that someone worth comes along. Take a good look at the people in your life. Family, friends, co-workers, significant others etc. Stop making excuses for poor behavior and be honest with yourself. Don’t accept less than what you deserve, and weed out the ones who only cares about their own needs being met. You can’t make people do you right, no matter how you prioritize them in your heart. “A relationship should complement, not complicate.” Think about the different life you could have when you’re surrounded by only those who bring out the best in you. Think about it.

I kveld ser jeg frem til en magisk jentekveld med noen av de fineste jentene jeg vet om, og en flaske vin selvsagt. Jeg gleder meg til å le til det gjør vondt i magen og jeg får tårer i øynene. Jeg gleder meg til å prate om alt mellom himmel og jord. Om både fine og vanskelige ting. Og om morsomme og pinlige ting. Jeg gleder meg også til å ta masse bilder, og smile bredt gjennom hele kvelden med rød leppestift på, bare fordi at jentene mine gjør meg så glad. Vi har seriøst de beste kveldene. Punktum finale.

/Tonight I am really looking forward to a magical girls’ night with some of the nicest girls that I know of, and a bottle of wine of course. I can’t wait to laugh until my stomach hurts and I get tears in my eyes. I can’t wait to talk about everything between heaven and earth. Both beautiful and difficult things. And funny and awkward things. I am also looking forward to take lots of pictures, and smile broadly throughout the evening with red lipstick on, just because my girls makes me so happy. We seriously have the best nights. Finale.

I dag tenker jeg på min kjære Ida Kristine og ønsker henne all verdens lykke til. ♥

/Today I think of my dear Ida Kristine and wish her all the luck in the world. ♥